Trapper, guruer og andre kunnskapsbremser

40 skritt eller en trapp er nok til å hindre spredning av kunnskap på arbeidsplassen, ifølge en dansk doktoravhandling. - Mye viten går tapt fordi de rette menneskene ikke snakker sammen om de rette tingene, sier Kent Wickstrøm Jensen ved Syddansk Universitet.

?Knowledge management’ har blitt et motebegrep i ledelsesteori - men i praksis er det ofte vrient å spre verdifull kunnskap i bedriften, skal man tro forskningsassistent Kent Wickstrøm Jensen ved universitetets Institutt for Organisasjon og Ledelse.

- Mange ledere tror bedriften har en fri flyt av kunnskap, og at de som har bruk for ny kunnskap oppsøker de rette personene på egenhånd. Men det viser seg ofte at medarbeiderne er utrolig ineffektive kunnskapssøkere som stort sett ikke utveksler kunnskap, eller i beste fall gjør det med de gale personene, hevder han.

- Samtidig forventer lederen at han står i midten av kunnskapsstrømmen. Men når kartet tegnes, oppdager han at han egentlig befinner seg i utkanten.

40 skritt for langt unna

Tøffere konkurranse i næringslivet har ført til mer fokus på kunnskap som en ressurs, og hvordan bedrifter utnytter kunnskapen som finnes i virksomheten. De siste tre årene har Kent Wickstrøm Jensen undersøkt hvordan sosiale relasjoner i bedrifter påvirker spredningen av kunnskap.

Intervjuer av 50 medarbeidere i en stor software-bedrift ga en oversikt over flyten og bruken av kunnskap mellom ansatte og avdelinger.

Fysiske avstander er et av de største hindrene for kunnskapsutveksling, påpeker Jensen.

- Undersøkelser viser at hvis folk må gå mer enn 40 skritt for å snakke med noen, lar de det heller være. Også en fysisk hindring som en trapp kan ha enorm betydning.

Guruer og flaue ansatte

Men også de ansatte selv er bremseklosser. Det kan være selvoppnevnte ?guruer’ som kan en del, men ikke har oppdatert kunnskap på området. Eller folk kan være flaue over å avsløre hva de ikke vet, og sløser tid på å finne informasjonen uten å spørre andre.

Ofte spør man også bare de nærmeste arbeidskameratene, eller en kollega man liker.

- Det er jo hyggelig og trygt å snakke med de man pleier å snakke med, og få bekreftelse på noe man allerede vet. Men det er bortkastet tid og har ikke noe potensial for å utvikle ny viten, mener organisasjonsforskeren.

Et annet problem er folk som føler andre tar æren for deres innsats, og dermed dropper å dele verdifull kunnskap.

“Du må’kke komme her”-syndromet

Og ikke minst finnes “Not invented here”-syndromet, der ny kunnskap og ny måte å gjøre tingene på blir sabotert eller forkastet fordi de ikke er skapt internt. På norsk er det mest kjent som “du må’kke komme her”-holdningen.

- Man aksepterer rett og slett ikke ideer som kommer utenfra. Og det er til og med en holdning som lever i beste velgående mellom forskjellige avdelinger i samme virksomhet, sier Kent Wickstrøm Jensen.

Løsningen er å omstrukturere og endre bedriftskulturen, anbefaler han.

- Et sted å starte er å undersøke virksomhetens kunnskapsflyt, og finne ut om deling av kunnskap er noe man faktisk gjør - og ikke bare snakker om.

Powered by Labrador CMS