Det er forskere fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Max Plancks Institutt for Molekylærgenetikk som utfører arbeidet med å kartlegge lakselusas genom.
Prosjektet er finansiert av Havforskningsinstituttet, Marine Harvest og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.
Da er genomet ferdig sekvensert, og kan brukes til å utvikle vaksine og nye medikamenter mot lakselus.
Siden lakselusa har utviklet resistens mot kjemikaliene som brukes til avlusing i oppdrettsanleggene, er dette et viktig skritt i arbeidet med å utvikle alternative midler.
Lakselusas arvestoff består av mange hundre millioner nukleinsyrer. For å kartlegge arvestoffet må nukleinsyrenes rekkefølge bestemmes ved sekvensering.
Dette gjøres ved å dele arvestoffet opp i millioner av biter som deretter sekvenseres hver for seg. Når bitene er sekvensert, må arvestoffet rekonstrueres ved å sette dem sammen igjen i det som kan beskrives som et gigantisk puslespill.
Når puslespillet er ferdig lagt, er arvestoffet kartlagt. Nå er lakselusas arvestoff tilnærmet ferdig sekvensert, og arbeidet med å ”legge puslespillet” er satt i gang.
Bra resultat
Naturlig genetisk variasjon kan gjøre det vanskelig å sette sammen et genom. Ofte ender man opp med mange mindre sekvensbiter som ikke kan samles til større biter.
De foreløpige resultatene fra sekvenseringen av lakselusas arvestoff indikerer imidlertid at sekvensbitene blir relativt store, dermed blir rekonstruksjonen av arvestoffet enklere.
– Årsaken til at vi får bra result i dette prosjektet sammenlignet med andre prosjekter det er naturlig å sammenligne med, er sannsynligvis blant annet at vi har sekvensert en innavlet linje av lus med sterkt redusert genetisk variasjon, forteller forsker Rasmus Skern-Mauritzen som leder sekvenseringsprosjektet.
En nyttig ressurs
Når genomet er kartlagt skal det brukes i arbeidet med å utvikle vaksiner og kjemiske avlusningsmidler. Med en arvestoffdatabase vil forskere og industri kunne spare verdifull tid i videre utvikling av avlusningsmetoder.
De gode sekvenseringsresultatene gjør imidlertid at vi allerede før den endelige kartleggingen av arvestoffet er gjennomført, kan ta i bruk sekvensdataene i videre forskning.
Resultatene vil derfor, etter en kvalitetskontroll som skal være ferdig i løpet av kort tid, bli gjort tilgjengelig for forskere og industri som arbeider med å finne en løsning på problemene med lakselus.
