Biprodukt fra biodiesel blir til fisk

Store mengder raps fra produksjon av biodiesel kan brukes i fôr til tilapia, den nest viktigste fiskearten i oppdrett globalt.

Publisert
Denne unge niltilapiaen kan vokse seg stor på fermentert rapsmel fra biodieselproduksjon. (Foto: Håkon Sparre, UMB)
Denne unge niltilapiaen kan vokse seg stor på fermentert rapsmel fra biodieselproduksjon. (Foto: Håkon Sparre, UMB)

– Verden trenger mat og verden trenger energi. Derfor er det så spennende å gjøre biprodukter fra biodiesel, i dette tilfellet raps, til en bedre proteinkilde for fisk, sier Trond Storebakken.

Han er professor ved Aquaculture Protein Centre (APC), som er tilknyttet Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Raps til fisk

At store mengder rapsmel i fôr til tilapia kan utnyttes effektivt, dokumenterte APC og den kinesiske stipendiaten Youling Gao nylig gjennom en doktorgrad.

– Vi observerte rask vekst og effektiv fôrutnyttelse, og fant ingen helseproblemer, sier Storebakken.

Til forskjell fra de fleste oppdrettsarter, som er kjøttetere, er tilapia planteeter og tåler plantefôr bedre enn for eksempel laks.

Det blir større tilgang på proteinrikt rapsmel etter hvert som etterspørselen etter rapsolje til biodrivstoff øker. Ulempen med rapsmel fra nettopp biodieselproduksjon er at det har oppkonsentrert uheldige stoffer kalt glukosinolater. Disse stoffene er naturlige og er til for plantens selvforsvar mot å bli spist.

I seg selv er de ikke giftige, men blir omdannet av enzymer i raps til farlige forbindelser når planten utsettes for skade eller insektangrep. Samme type enzymer kan også aktiveres når raps prosesseres til fôr.

Blir man kvitt disse stoffene, vil rapsmel bli en enda bedre proteinkilde til oppdrettsfisk.

Nylig forsøkte forskerne å ta knekken på glukosinolatene ved å utsette rapsmelet for såkalt faststoffermentering, en kjent prosess som ligner på den som finner sted inni en rundball som lagres.

– Det var vanskelig å få til gjæring med vellykket resultat, men ernæringsforsøkene viste at tilapia vokste noe bedre på raps som hadde gjæret, enn på raps som ikke hadde gjæret, sier Storebakken.

Vomma er løsningen

Forskerne går derfor videre for å finne hvordan man effektivt kan utnytte rapsmel fra produksjon av biodrivstoff i fôr til tilapia ved hjelp av gjæring. Drøvtyggere har en effektiv måte å bli kvitt glukosinolater på, gjennom gjæringen som foregår i vomma ved hjelp av mikrober.

– Vi prøver derfor å etterligne vomma, og forsøker våtgjæring med to ulike mikrobekulturer. Den ene skal fjerne nettet av fibre som beskytter glukosinolatene, og den andre skal ta knekken på dem når de slipper løs, sier Olav Fjeld Kraugerud, postdoktor ved APC.

Forholdene på laboratoriet blir selvsagt ikke de samme som i vomma, men de vesentlige prinsippene er de samme.

Tilbake til biodiesel

Stipendiat Youling Gao flankert av sine veiledere. Fra høyre: Professor Trond Storebakken (APC/UMB), professor Margareth Øverland (APC/UMB), og forsker Jon Fredrik Hanssen (UMB). (Foto: Olav Fjeld Kraugerud, APC)
Stipendiat Youling Gao flankert av sine veiledere. Fra høyre: Professor Trond Storebakken (APC/UMB), professor Margareth Øverland (APC/UMB), og forsker Jon Fredrik Hanssen (UMB). (Foto: Olav Fjeld Kraugerud, APC)

Raps er den viktigste proteinproduserende planten på verdensbasis nest etter soya. Men utnyttelsen av denne planten til andre dyr enn drøvtyggere er begrenset, på grunn av glukosinolater og fytinsyre. Det er disse stoffene man vil fjerne.

– Med den store interessen for å bruke oljen fra raps til å produsere biodiesel, blir proteinet frigjort og det må vi utnytte til mat, sier Storebakken.

Niltilapia er en veldig viktig oppdrettsfisk i Sørøst-Asia og Sør-Amerika, men kommer opprinnelig fra Afrika. Norske forskningsinstitusjoner har spilt en viktig rolle i produksjonen, gjennom at Nofima sto sentralt i å utvikle avlsarbeid på niltilapia.

– Tilapia fra disse avlsprogrammene er i dag ekstremt rasktvoksende, og utnytter fôr basert på rimelige planteingredienser veldig effektivt.

– Nettopp derfor ønsker vi å kunne utnytte det rimelige rapsmelet fra biodieselproduksjon, som ikke egner seg direkte til humant konsum, i fôr til denne arten, sier Storebakken.