Bildet viser en lege som gjør klar en genterapibehandling i november 2017. Pasienten, Brian Madeux, led av stoffskiftesykdommen Hunters sykdom. (Foto: AP Photo, Eric Risberg, NTB scanpix)
Bildet viser en lege som gjør klar en genterapibehandling i november 2017. Pasienten, Brian Madeux, led av stoffskiftesykdommen Hunters sykdom. (Foto: AP Photo, Eric Risberg, NTB scanpix)

Omstridt genterapi gir håp om å kurere alvorlige sykdommer

Behandling av sykdom med genterapi er i lynrask utvikling. I desember sa Beslutningsforum ja til genterapi-behandling av barn med leukemi i Norge, men de etiske utfordringene står i kø.

Publisert

Genterapi som behandling mot sykdommer var tema da Bioteknologirådet arrangerte årets første frokostmøte nylig.

I november ble verdens første genmanipulerte babyer født. En kinesisk forsker hadde redigert et gen som gir HIV-resistens i tvillingbabyer ved hjelp av Crispr-metoden. Det vakte sterke, negative reaksjoner i hele verden av flere grunner.

De fleste land har lovforbud mot å foreta genendringer som kan gå i arv. VG meldte nylig at den kinesiske forskeren forsvant etter den massive kritikken, og nå frykter internasjonale kolleger at han får en streng straff.

Milepæl i Norge

Samtidig er genterapi nylig blitt godkjent i flere land mot arvelige sykdommer som gir synstap, blodkreft og alvorlig immunsvikt. Disse genterapiene oppfyller lovens krav om at de behandler alvorlige sykdommer og at behandlingen ikke går i arv.

Her hjemme ble en milepæl nådd da kymria-behandling av barn med blodkreft ble godkjent i Norge i desember, som første genterapi her til lands. Den neste behandlingen som kan bli godkjent her til lands, er en genterapi mot synstap.

Genterapi er omstridt

Genterapi er fortsatt omstridt når det gjelder endringer som vil gå i arv. Mange frykter et sorteringssamfunn og lovgivningen har derfor vært streng. Men genterapi gir også mye håp om å kurere alvorlige arvelige sykdommer.

De siste årene har genterapi-metodene blitt mye tryggere.

– De nye metodene er mer nøyaktige, noe som gjør at man i større grad unngår bivirkninger, forklarer molekylærbiolog Sigrid Bratlie.

Også her i Norge vil vi snart ta i bruk genterapi mot alvorlige sykdommer. Først ut er altså genterapi mot blodkreft hos barn.

Men først gir Bratlie, som er seniorrådgiver hos Bioteknologirådet, en innføring i hva genterapi er:

I cellene ligger oppskriften på hvordan du har blitt nettopp deg. DNA bestemmer egenskaper som høyde, hvor fort du kan løpe, og om du er A- eller B-menneske. Genene er også avgjørende for om du er frisk eller syk. Noen kan ha arvet gensykdommer av mor, far eller fra begge foreldrene.

– Tusenvis av sykdommer har genetisk opphav, sier Bratlie.

Allerede på 70- og 80-tallet forsøkte forskere å klippe og lime i gener, for å forsøke å kurere alvorlige arvelige sykdommer.

Alvorlig immunsvikt

En av dem er alvorlig immunsvikt, som rammer barn. Dette skyldes en genfeil som gjør at immunforsvaret ikke virker. Selv en liten infeksjon kan være livstruende for disse barna, og mange må holdes isolert fra omverdenen.

Ashanti de Silva var den aller første pasienten som fikk genterapi. I 1990 fikk hun en frisk kopi av genet hun manglet, injisert i blodet.

– Hun ble frisk nok til å leve et relativt normalt liv, og sto senest i sommer frem på en forskningskonferanse, forteller Bratlie.

Friskt gen leveres med virus

Men hvordan fikk forskerne det friske genet inn i kroppen hennes?

— Forskerne tok et friskt gen og klippet det inn et virus, som på forhånd var ufarliggjort så det ikke skulle gi sykdom. Men er det en ting virus er skikkelig gode på, så er det å levere DNA inn i celler. Dette viruset blir så injisert i kroppen, forteller Bratlie.

Dessverre kunne denne behandlingen ha alvorlige bivirkninger. Man kunne ikke styre nøyaktig hvor genet havnet. Hos noen hadde det nye genet satt seg på feil sted, som forstyrret andre gener. En del av disse barna utviklet blodkreft.

Metoden var ikke god nok.

Da en 18-årig gutt døde i 1999 på grunn av bivirkninger etter klinisk utprøving av genterapi mot leversykdom, stoppet forskningsfeltet opp, fordi forskerne var redd for pasientenes sikkerhet.

Streng lovregulering

De fleste land fikk lovregulering av feltet. Den norske bioteknologiloven har et eget kapittel om genterapi. De viktigste reguleringene er at genterapi bare kan benyttes for behandling av alvorlig sykdom, og det er ikke lov til å gjøre genterapi som går i arv til etterkommerne.

Selv om feltet stoppet opp etter første generasjons genterapi som ga alvorlige bivirkninger, fortsatte forskerne å forske frem stadig sikrere metoder.

I 2016 ble en sikrere variant av genterapien mot alvorlig immunsvikt godkjent av europeiske legemiddelmyndigheter.

Genterapi mot synstap og blodkreft godkjent

Amerikanske og europeiske myndigheter har også godkjent en genterapi for synstap for mennesker som gradvis mister synet. Studier viser nå at 65 prosent av disse pasientene klarte å navigere seg rundt i en labyrint i skumringslys, etter å ha fått genterapi. Ubehandlet var de nesten blinde.

Genterapien mot blodkreft hos barn som ble nylig godkjent i Norge, blir utført ved hjelp av blodoverføringer.

Den går ut på at barna får endret sine immunceller, slik at de blir bedre til å angripe kreftceller. Over 60 prosent av barna i studier, har blitt friske.

Genetisk hudsykdom og blødersykdom

I tillegg pågår det for tiden tusenvis av kliniske utprøvinger internasjonalt.

En av dem gjelder en genfeil som gir en hudsykdom som fører til store sår over hele kroppen.

– Her har forskerne brukt genterapi på pasientenes stamceller og dyrket ny hud som de har transplantert på, forteller Bratlie.

Hele 88 prosent av sårene er helet på pasientene som har deltatt.

En annen sykdom det forskes på, er genterapi mot hemofili, eller blødersykdom.

Her har forskerne aktivert et annet gen, som erstatter det syke genet.

Synsterapien som er godkjent i Europa, er nå til behandling for godkjenning i Norge i Beslutningsforum.

Erstatning for Spinraza

Det nye som kommer, er en engangs genterapi mot en alvorlig, genetisk muskelsykdom. Spinraza, som kan gis mot den alvorlige muskelsykdommen spinal muskelatrofi (SMA), er juridisk definert som genterapi. Men siden den er symptomlindrende, og ikke tar bort årsaken til sykdommen, er den ikke en ekte genterapi.

– Nå er forskerne på sporet av en engangsgenterapi mot samme sykdom. Forskere har testet den på 15 pasienter, og ved 20 måneders alder var alle i live og kunne puste på egen hånd, sammenlignet med mindre enn én av ti som ikke hadde fått behandlingen, sier Bratlie.

Crispr er mer målrettet

De siste årene er genterapi blitt langt mer målrettet. Blant dem er Crispr-metoden mest kjent.

– Nytt med Crispr er at den lar oss redigere genmaterialet mer målrettet enn før. Den ble utviklet i 2012 og allerede som treåring ble Crispr kåret til årets vitenskapelige gjennombrudd av Science.

Man kan klippe ut eller reparere et gen som ikke virker som det skal, og sette inn nye gener. Eller man kan slå av og på gener. Dermed kan man unngå uheldige bivirkninger som man så i fagfeltets barndom.

– Dermed har man en veldig kraftfullt genetisk verktøykasse.

Dyreforsøk på flere sykdommer

I fremtiden kan en rekke flere sykdommer potensielt kureres med genterapi. Som Huntingtons sykdom, muskelsykdommer, diabetes, ALS, kreft, blindhet, døvhet og noen blodsykdommer.

– Det gjøres veldig mange dyreforsøk, og det er oppnådd lovende resultater for behandling av disse sykdommene, sier Bratlie. Det er særlig i USA og Kina at mange slike forsøk pågår.

Føllings sykdom som alle barn screenes for ved fødsel, skyldes en enkelt genfeil. Med Crispr kan man rette opp genfeilen som forårsaker denne alvorlige stoffskiftesykdommen på mus. Da hindres de farlige stoffene fra å hope seg opp.

Diabetes står for tur

Også noen sykdommer som ikke skyldes spesifikke genfeil, som diabetes, kan i fremtiden trolig kureres med genterapi.

Forskere har brukt Crispr til å skru på gener i leverceller som gjør at de begynner å produsere insulin i stedet for de ødelagte cellene i bukspyttkjertelen. Man kan også genredigere stamceller og dyrke frem hudceller som man transplanterer, og som regulerer blodsukkeret. Eller lage nye bukspyttkjertelceller som gjemmer seg for immunforsvaret så de ikke blir angrepet.

Også muskelsykdommer som Duchenne, som fører til en tidlig død hos gutter som har arvet genet, er det godt håp om å finne en genterapi mot.

Men det er en lang vei fra dyreforsøk til mennesker. Dyreforsøk må være gode nok først.

– I tillegg vet vi ikke om man får overført tilstrekkelig friske celler til at de kan overta funksjonen til det organet som er sykt, påpeker Bratlie.

Etisk betent

Men er det etisk å tillate genredigering når det ikke er snakk om alvorlige sykdommer? Kan vi på sikt få et sorteringssamfunn, med mindre aksept for avvik, blant dem som ikke får behandling?

– Dette er kostbare behandlinger, og det er et hett spørsmål om kostnaden kan bæres innenfor rammen av et bærekraftig helsevesen, sier Bratlie.

Og hvis ikke, vil det gå et skille mellom dem som har råd til å betale kostbar behandling selv, og dem som ikke får.