I sommer avgjorde EU-domstolen at planter som blir genredigert med «gen-saksen» CRISPR, må gjennom de samme godkjenningsprosedyrene som matvarer modifisert med eldre teknologi, kjent som GMO.

– De har helt klart misforstått teknologien. Definisjonene av GMO innebærer at man har satt inn fremmed DNA. Dette er ikke tilfelle med en plante som er redigert med CRISPR, sier Emmanuelle Charpentier, professor ved Max Planck Institute i Berlin, fra scenen i Georg Sverdrups hus på Universitetet i Oslo.

Hun er en av de tre CRISPR-pionerene som tirsdag blir tildelt Kavliprisen for nanoteknologi. To av dem ble intervjuet av journalistene Vivienne Parry og Adam Rutherford dagen før prisutdelingen.

Kan skje naturlig

Tidligere teknikker for genmodifisering går ut på å sette inn gener i plantens DNA, enten fra andre arter eller samme art. CRISPR gjør det derimot mulig å redigere i genomet uten å sette inn noe fremmed.

Du kan for eksempel klippe bort et gen eller bare endre noen få av baseparene – bokstavene i DNA-et. Dette kunne i prinsippet ha skjedd naturlig, for eksempel ved en mutasjon.

– EU-domstolen regulerer teknologien, ikke selve produktet, sier Virginijus Šikšnys, professor ved Vilnius universitet i Litauen.

Šikšnys påpeker at det ikke er mulig å skille en CRISPR-redigert plante fra en plante som er utviklet og forbedret gjennom jordbrukets flere tusen år lange historie. Han deler Kavliprisen med Charpentier og professor Jennifer Doudna fra UC Berkeley.

– Genetisk manipulering av planter har pågått i alle tider, sier Šikšnys.

Charpentier sier at det er en bekymring blant forskere etter avgjørelsen i EU-domstolen. Men hun vet ikke om det er mulig å endre den.

– De har misforstått hva denne teknologien innebærer av muligheter til å produsere rene planter og rene avlinger, sier hun.

Ser ikke forskjellen på CRISPR og avl

– Det er typisk for forskere å se det på denne måten. De ser dette som en akademisk diskusjon, mens den egentlig er politisk, sier Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, til forskning.no.

Hun har fulgt CRISPR-debatten i Norge, Europa og USA tett de siste årene og var i salen da Emmanuelle Charpentier og Virginijus Šikšnys ble intervjuet på Universitetet i Oslo.

Bratlie mener synspunktene deres er et godt eksempel på hvordan naturvitere og forskere ser på EU-dommen.

– Det er mange akademiske miljøer som mener denne dommen er spikeren i kista for både forskning og videre utvikling av CRISPR-teknologien i EU, forklarer Bratlie.

Hun har lagt merke til at mange akademiske miljøer ikke ser noen prinsipiell forskjell på det å bruke CRISPR og på tradisjonelt landbruk.

– Mange akademikere har en helt annen oppfatning av dette enn det politikere og allmenheten har. For forskerne er det bare en teknologi, en videreutvikling av det vi alltid har gjort med avl av dyr. Men for politikerne blir det noe helt annet når vi snakker om å endre på gener og DNA, sier Bratlie.

Les mer om vinnerne av årets Kavlipriser:

• Kavlipriser for å avsløre stjernefødsler og hørselens mysterier
• CRISPR-oppfinnerne får Kavliprisen

Dansk professor:

– Absurd dom setter CRISPR i bås med GMO