Det startet 10. april 2002 i et lite, gult hus på Mølla langs Akerselva i Oslo. To redaktører, to journalister og en multimediajournalist i halv stilling.

De skulle lage nettavis «både for dem som er interessert i utgangspunktet, men også for dem som ennå ikke har skjønt at de er interessert i forskning,» sa daværende redaktør Steinar Q. Andersen.

Daværende utdanningsminister Kristin Clemet sto for den offisielle åpningen. Hun slo fast at forskning ikke kan foregå isolert fra resten av samfunnet.

«Det er vesentlig for den demokratiske utviklingen at befolkningen er interessert i og har lett tilgang til forskningsresultater», sa Clemet i sin åpningstale.

Det var Norges forskningsråd som tok initiativ til oppstarten, og de fikk med seg 11 andre forskningsinstitusjoner som medeiere av nettavisa.

20 år etter

I dag har det gått 20 år. Vi har flyttet til større lokaler på Myrens verksted, men fortsatt langs Akerselva. Nå er vi 20 ansatte i redaksjonen. Og det er mer enn 80 forskningsinstitusjoner som eier forskning.no i dag.

forskning.no er moderskipet, men nå har vi flere kanaler.

ung.forskning.no gir lettlest stoff til de yngste leserne. Forskersonen.no har debatt, populærvitenskap og blogger. Stillingsmarkedet har til en hver tid hundrevis av stillinger i forsknings- og utdanningssektoren. På podcast-siden har vi samlet podkaster om forskning og med forskere. Eierne våre leverer formidlingsstoff under egne faner og profiler. Og vi strekker oss ut i verden med norske forskningsnyheter på engelsk på ScienceNorway.no.

Til sammen har vi 75.000 besøk hver dag.

I fjor hadde vi 36 millioner visninger av artikler og sider.

82 prosent av de unge vet hvem vi er

Målet for forskning.no har ikke endret seg. I strategien 2021-2025 heter det at forskning.no skal sette dagsorden gjennom å gi innsikt, engasjere og bidra til en kunnskapsbasert samfunnsdebatt.

Vi skal nå ut til absolutt alle - også de som ikke har forhåndskunnskaper om forskningen vi dekker. Det setter krav til at stoffet vårt er interessant, relevant og forståelig.

Og forskning.no når ut til mange.

En undersøkelse i 2020 fra Kantar viste at 60 prosent av de spurte kjente til forskning.no. Blant de under 30 år var andelen 82 prosent. Og det har skjedd uten at vi har brukt en eneste markedsføringskrone.

Men hva gjør at lesere kommer tilbake igjen og igjen?

Nyheter som varer lenge

Godt stoff er det viktigste. At de finner noe interessant å lese. Noe som angår dem. Noe som er gøy å vite. Noe som er viktig å forstå. Noe de kan stole på.

forskning.no er en nyhetsavis. Men forskningsnyheter varer lenge. Mye lenger enn sportsnyheter og nytt fra politikken. En artikkel om kreftbehandling eller skolevegrere eller middelalderen eller jordskjelv eller klimaendringer er relevant og aktuell i årevis. Derfor er det også stor trafikk på artikkelarkivet vårt.

Nesten uansett hva du googler på av store og små problemer og fenomener, så vil du få opp en artikkel på forskning.no.

Også våre kollegaer i aviser, radio og TV vet at de kan hente nyheter, kilder og kunnskap fra forskning.no. Derfor blir sakene våre sitert, delt og spredd.

Kritisk blikk

Vi presenterer ny forskning. Vi dekker smale fagfelt og de helt store temaene. Vi skriver om hvor forskningen på ulike felt står akkurat nå. Men vi viser også fram forskning som ikke holder mål.

For 20 år siden var ikke forskningsjournalistikken veldig kritisk til forskning og forskere. Journalistene formidlet videre det forskere sa, fordi det var vel objektive fakta, var det ikke?

Gjennom årene har forskningsjournalistikken endret seg, også i forskning.no. Vi har laget et program for kritisk forskningsjournalistikk. Der står det at vi skal utfordre forskernes definisjonsmakt, avdekke kritikkverdige forhold, vise forskningsmetodenes begrensninger, bringe inn ulike synspunkter og fôre samfunnet og leserne med forskningsbasert kunnskap.

Derfor har vi kritisert og gravd i tulleforskning, dårlig forskning og svindelforskning. Og det skal vi fortsette med.

Viktig og gøy

Som alle andre redaksjoner dekker vi de store og viktige tingene som skjer i samfunnet, med journalistikk som er vinklet på forskningen på de store og viktige tingene.

I 2020 hadde vi toppår med ekstra mange lesere av pandemistoffet. Vi dekker krigen i Ukraina, samfunnsendringer, global oppvarming og klimatiltak.

Men forskning.no tilbyr også jevnlige doser god, tradisjonell folkeopplysning. Om at jomfruhinna ikke finnes, at aper liker frukt med alkohol, om grevinner som dør av sminkeforgiftning og om problemene vi får om månen forsvinner. Forskningen er ikke gravalvorlig, og forskning.no er i alle fall ikke det.

Takk for meg som redaktør, over til journalist

For min egen del skal jeg snart gå av som ansvarlig redaktør av forskning.no etter 15 år.

Det har vært helt fantastisk: å jobbe med så mange fine, flinke og inspirerende folk i redaksjonen, å møte forskere med stor kunnskap og interessante analyser, å bli kjent med så mange universitet, høyskoler, institutter, sentre, nettverk og organisasjoner - og de engasjerte folkene som jobber der, å få telefoner og eposter fra lesere som vil korrigere, diskutere, takke eller vite mer.

Fra 1. mai skal jeg bli vanlig journalist i forskning.no, og det gleder jeg meg til. For forskning.no-journalister er ikke helt vanlige.

De setter seg inn i alle mulige slags temaer og fagfelt uten forhåndskunnskaper, men med nysgjerrighet, vennlighet og kritisk sans. De går løs på hva som helst og kommer ut med stoff alle har nytte av og godt av å lese.

Forskningsjournalistikk byr på mange utfordringer, men først og fremst vet jeg at det blir gøy.

Og det håper jeg du også vil ha framover, kjære leser. Og tips oss gjerne, enten du er forsker med nye resultater, eller om du savner noe i tilbudet vårt eller bare lurer på noe i naturen, samfunnet eller verden.