Anne Britt Torkildsby elsker ordet «phenomenology», som hun mener høres jo ut som en sang. Da hun øvde inn dette vanskelige ordet før en forelesning, skulle det vise seg å funke best når hun slo ut med armene og klemte til (Foto: Suss Wilen)
Under tellekanten: – Design kan ikke måles
Hun har sett seg lei av svenske ingeniører som hele tiden klager over at design ikke kan måles. - Jeg er mer opptatt av mening og innhold, sier designforskeren.
Anne Britt Torkildsby
Tittel: Førsteamanuensis
Institusjon: NTNU
Alder: 38 år
Sivilstand: Samboer
Barn: Nei
Under tellekanten
I denne spalten prøver vi å komme litt tettere innpå forskerne med et knippe faste spørsmål.
Vi tilbyr forskeren et pustehull fra den seriøse akademiske hverdagen mot at vi blir bedre kjent med personen bak forskningsartiklene og tellekantmaset.
Tellekantsystemet, offisielt kalt publiseringsindikatoren, er et system med kvantitative mål på forskning, som ble innført for universitets- og høyskolesektoren i 2006. Tellekantsystemet har fått mye kritikk, blant annet for at det i stor grad heller legger vekt på forskningens kvantitet enn kvalitet.
Her kan du lese alle artiklene i serien Under tellekanten
Industridesigner og designforsker Torkildsby jobber ved Europas største forskningslaboratorium for universell utforming ved NTNU i Gjøvik.
Her er hun med på å skape fremtidens inne- og utemiljø, med mål om et universelt utformet samfunn og like rettigheter for alle.
Etter ti år i utlandet har Torkildsby vært lykkelig uvitende om det norske begrepet «tellekantsystemet» og har ikke så mye til overs for at forskningsresultatene skal kunne telles, måles og veies.
I stedet drømmer hun om å diskutere feminisme og likestilling med Marie Curie og har en forkjærlighet for engelske ord med schwung. Kanskje ikke så rart da, at hun velger seg London for et års forskningsopphold.
Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?
– Til Royal College of Art i London. Mye interessant som skjer der, og de er veldig fremme på blant annet «critical design». I tillegg har de The Helen Hamlyn Centre for Design, der de forsker på det som er emnet mitt nå, nemlig universell utforming. London er jo dessuten en hub for nye ting, med mye som skjer hele tiden.
Hva ser du helst på TV, Farmen eller Forsker grand prix?
– Ingen av delene, jeg blir egentlig litt stressa av TV. Jeg hater reklame, og når jeg først setter meg ned for å slappe av i sofaen vil jeg se kvalitets-TV. Jeg elsker fiksjon og dokumentarer, men har i utgangspunktet ikke noe til overs for reality. Jeg ser på nyheter, Nytt på Nytt og QI for eksempel, ellers liker jeg best streamingtjenester som HBO og Netflix – hvor jeg kan se hva jeg vil når jeg vil! Sånn sett er jeg en kresen og bortskjemt TV-seer.
Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?
– Forske! Men det betyr ikke at jeg ikke liker å undervise. Jeg elsker å jobbe med studenter, men det tar ofte dobbelt så mye tid og energi enn det jeg har satt av og da går det jo ut over forskningen. Det må i så fall være proporsjonert.
Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap
– Platon, Einstein og Marie Curie. Marie Curie fordi hun var den første kvinnen i Europa som tok en vitenskapelig doktorgrad, den første kvinnen som fikk Nobelpris og den første personen som fikk to Nobelpriser. Hun er et sterkt kvinnelig forbilde rett og slett. Einstein virker som en veldig nysgjerrig og kreativ person – for ikke å snakke om supersmart og selve symbolet på genialitet.
– Platon har vært sentral i doktorgradsavhandlingen min, da en del av den er utformet slik som Platons dialoger. Socrates metode er en form for kritisk dialog hvor læremesteren hjelper eleven til å komme frem til kunnskap de selv sitter på, men ennå ikke er klar over. Jeg tror det hadde blitt hæla i taket og et veldig morsomt teselskap!
Faguttrykk du elsker?
– Alle studiene mine har foregått på engelsk, og jeg liker kanskje alle best ordet «phenomenology». Det høres jo ut som en sang! Da jeg skulle holde foredrag på engelsk, måtte jeg øve på hvordan man uttalte dette litt vanskelige ordet, og det skulle vise seg å fungerer best når jeg slo ut med armene og klemte til.
Faguttrykk du hater?
– Jeg hater det ikke, men jeg har fått en liten overdose av det svenske ordet “mäta”; altså å måle, fra da jeg tok doktorgraden på Textilhögskolan i Borås. Før vi fikk egne eksamensrettigheter, var vi tilknyttet Chalmers tekniska högskola, og når vi hadde felles seminarer for å presentere og diskutere forskningen vår, fikk vi alltid høre fra ingeniørene og teknologene på Chalmers at “det går ju inte at mäta!”. Som designforsker måler man sjelden. Her er vi heller opptatt av kvalitative forskningsmetoder som fokuserer på mening og innhold, mer enn bredde og omfang.
Nobelpris eller verdens beste mamma?
– Hva med verdens beste tante – og Nobelpris.
Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?
– Jeg skjønner godt at det blir debatt om det publiseringssystemet vi har i dag; og den samme debatten går i Sverige. Men siden jeg har skrevet en monografi og ennå er relativt ny som forsker, har jeg liksom unngått det verste publiseringsstresset – både på godt og vondt.
Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært med på?
– Overgangen til det heliosentriske verdensbildet uten tvekan! Plutselig fikk vi ny viten om solen, jorden og de andre planetene – som ikke bare ga oss en ny virkelighetsoppfatning, men også et nytt forhold til vitenskap som sådan. I stedet for å bare tro på kirken, fikk mennesket nå også mulighet til å sette sin lit til vitenskapen. Uten denne oppdagelsen hadde vi kanskje ikke holdt på med forskning slik vi gjør i dag.
Kvalitativ eller kvantitativ metode?
– Den er lett: kvalitativ metode, da det er min bakgrunn. Med en doktorgrad og postdoc i design setter jeg alltid mennesket i sentrum, og da følger menneskelig opplevelser og erfaringer samt fortolkning naturlig med.