- Man burde aldri spørre etter nytteverdien av grunnforskning. Det vil kunne styre forskningen i en bestemt retning istedenfor at man forsker for å prøve å forstå mest mulig på et bestemt område, sier Peter Svenonius.

Han er professor ved Center for Advanced Study in Linguistics (CASTL) ved Universitetet i Tromsø (UiTø). CASTL er et av 13 Sentre for fremragende forskning. Svenonius fikk nylig årets Pris til yngre forsker ved UiTø.

- Språkforskeren Otto Jespersen (ikke den nåværende TV-underholderen) er mitt forbilde i denne sammenheng, sier Svenonius. (se sitat over)

- Hvor galt det kan gå når man setter seg praktiske mål kan illustreres med «The Loebner Prize». Den britiske matematikeren Alan Turing var interessert i kunstig intelligens. Han foreslo at den dagen man ikke kunne skille responsen en maskin gav fra responsen et menneske gav, da hadde man faktisk funnet opp intelligensen og kunne si at maskinen tenkte. I senere tid ble det innført en pris (The Loebner Prize) som hvert år gis til den som lager den maskinen som er vanskeligst å skille fra menneske.

Men dette har ikke ført til noe bedre forståelse av intelligens. Istedenfor har det ført til en hel del programvare som likner på Eliza. Eliza er en programvare som skal etterlikne en psykiater. Den bruker nøkkelord fra input i forhåndsformulert respons.

Men ingen vil påstå at programvaren Eliza er intelligent. Og for å prøve å forstå hva intelligens er, er programvaren en fullstendig blindvei. Det er helt opplagt at anvendt forskning med programvare som dette aldri kan gi oss innsikt i hva intelligens virkelig er - det er langt bedre sjanser for at vi kommer til å lære noe om hjernen og intelligens via grunnforskning på språk.

Substantiv og verb

Svenonius arbeider med teoretisk lingvistikk og forsker blant annet i grenselandet mellom semantikk, syntaks og morfologi. For tiden arbeider han med et prosjekt der man prøver å finne forskjeller i forholdet mellom substantiv og verb i ulike språk.

- Alle språk har et meget komplekst forhold mellom substantiv og verb. Ofte kan samme ord være både substantiv og verb, som for eksempel ordene: snakk, hopp, løp og prat. Men samtidig finnes det substantiv som bare er substantiv og verb som bare er verb. Uansett er substantiv og verb avhengige av hverandre.

Han nevner eksempelvis disse tre uttrykkene:

• Man kan si: å bære en kiste
• Da er man: en kistebærer
• Man kan si: å skrive en låt
• Da er man: en låtskriver
• Man kan si: å riste brød
• Men da er man IKKE: en brødrister

- Vi prøver å finne ut hvordan språket er oppbygd og ser på overgangen fra ordets semantiske betydning til syntaksen. I de to første sammensetningene i
dette eksemplet kan man si at den som bærer en kiste eller skriver en låt, derved oppnår en viss sosial stilling, i hvertfall midlertidig. Men et menneske som rister brød gjør ikke det. Dessuten finnes det som kjent en maskin som har som funksjon å riste brød

Vi undersøker nå om det finnes likhetstrekk med hensyn til dette i ulike språk. På språk som grønlandsk og mohawk kan man for eksempel si:

• Jeg kjøttspiser reinsdyr (grønlandsk)
• Jeg fiskfanget en laks (mohawk)

Men omvendt kan man IKKE si:

• Jeg reinsdyrspiser kjøtt
• Jeg laksfanget en fisk

Den sammensatte formen må være mer konvensjonell, og mindre spesifikk. Den løse frasen kan være så spesifikk som bare det. Dette likner på de norske eksemplene, der et løst objekt (som i «å riste brød») har flere assosiasjoner, inkludert de spesifikke, enn et sammensatt objekt (som i «en brødrister»).

Viktig å vite

- Grunnforskning kan selvfølgelig være styrt av praktiske hensyn, i et videre perspektiv. Men den vil like ofte være drevet av en anelse eller følelse av at noe er viktig å vite, understreker Svenonius.

- For øvrig begynner mange som får utdanning i teoretisk språkvitenskap å jobbe innen meget «nyttige» områder som språkopplæring eller datateknologi med for eksempel maskinoversettelser. Jeg har selv ledet et stort prosjekt i språkopplæring. Det var basert på grunnforskning, men var anvendt forskning.

Les mer om CASTL