Er det store ulikheter når det gjelder hvilke saker kvinnebevegelsen prioriterte i de ni landene? Hvordan gir det seg i så fall utslag i kvinners og menns deltakelse i samfunnslivet i dag? spør forskerne.

Det er Tone Hellesund ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen som skal være koordinator for prosjektet. Med seg har hun Beatrice Halsaa ved Universitetet i Oslo som faglig leder.

- I noen land sto kvinnebevegelsen sterkt på 1970-tallet, mens de ikke var fremtredende i for eksempel Portugal og Polen. Vi skal se på hvordan det gir seg utslag i det enkelte land i dag, sier Tone Hellesund til Bladet Forskning.

- Vi skal gå inn på seks ulike felter; politisk, økonomisk, sosialt, multikulturelt, kroppslig/seksuelt og privatsfærens medborgerskap.

- Det omfatter deltakelse og representasjon i politikken, tilgang til arbeid og likhet i arbeidsforhold, kontroll over egen kropp og reproduktive rettigheter, samt nye familie- og samlivsformer

- Vi vet at noen av landene hadde en sterk kvinnebevegelse, men at de prioriterte ulikt. Retten til lønnet arbeid var i fokus noen steder, mens velferdsordninger i forbindelse med familieliv ble prioritert andre steder, avslutter Hellesund.

Prosjektet skal gå over fire år.