– Regjeringen har som mål at resultatene av offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelige for alle, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) da han la frem Kunnskapskapsdepartementets tilstandsrapport for høyere utdanning på tirsdag.

I 2016 ble det skrevet 15 896 vitenskapelige artikler i Norge. Men kun en tredjedel av dem ble gjort tilgjengelig for hele den norske befolkningen, ifølge rapporten.

Når forskere og politikere snakker om åpen tilgang, mener de at du og jeg skal få mulighet til å lese vitenskapelige artikler på internett, uten å måtte betale for det. Siden 2008 har samtlige norske regjeringer hatt som mål at alle vitenskapelige artikler som er resultat av offentlig finansiert forskning, skal være åpent tilgjengelige. 

Likevel blir en tredjedel av forskningsartiklene norske forskere skriver, publisert i lukkede tidsskrifter. Disse lar ikke forskerne gjenpublisere forskningen sin andre steder, og krever at universiteter, høgskoler og helt vanlige folk betaler abonnement for å få tilgang på det som står i dem.

Når forskere vil gjøre forskningen sin tilgjengelig for alle, kan de publiserer i et akademisk tidsskrift som ikke krever betaling fra leserne. Disse kalles open access-tidsskrifter. Eller så kan de sende inn artiklene sine til åpent tilgjengelige vitenarkiv etter at de har vært publisert i et lukket tidsskrift. Da blir de først tilgjengelige når tidsskriftenes embargotid utløper, noe som betyr at artikkelen kan gjenpubliseres.

Alle kan få tilgang til alt som blir publisert i disse åpne vitenarkivene gjennom søketjenesten Nora.

Stort forbedringspotensial i hele Norge

Ved Universitetet i Oslo, som er den institusjonen i Norge hvor det skrives flest forskningsartikler, blir bare en av fem forskningsartikler gjort tilgjengelig for alle. Forbedringspotensialet er stort.

Dobbelt så mange artikler kunne vært åpne, ifølge Kunnskapsdepartementet. Men da måtte UiO ha tatt i bruk de åpne vitenarkivene som allerede finnes, i større grad enn de gjør i dag. Situasjonen er omtrent lik ved de andre store forskningsinstutisjonene i Norge.

Det røde feltet viser hvor stor andel av de vitenskapelige tidsskriftsartiklene som kunne vært åpne, hvis institusjonen hadde lagt dem inn i et arkiv som er åpent for alle. Det grønne viser de artiklene som allerede er åpne eller vil bli åpne når tidsskriftets de først ble publisert i lar dem gjenpubliseres. De er enten åpne fordi de er i et vitenarkiv, eller fordi de ble publisert i et open access-tidsskrift. De grå feltene er artikler som er publisert i lukkede tidsskrift, eller hvor det er ukjent hvor artikkelen har havnet. Du kan se en full tabell nederst i saken.

Krever store ressurser å publisere åpent

Håvard Riis, underdirektør ved Universitetsbiblioteket på UiO, forklarer det lave tallet på artikler som blir lagt inn i de åpne vitenarkivene med mangel på ressurser.

– Det er svært ressurskrevende å følge opp. Det tar tid, både for forskerne å laste opp artiklene, og for Universitetsbiblioteket å sjekke forlagets bestemmelser, at det blir brukt riktig versjon og finne ut av embargotid. På Universitetet i Oslo har vi et så stort volum av forskningsartikler, så da blir det snakk om betydelige ressurser, sier Riis til forskning.no

Han mener også at det er feil å legge inn det store støtet på de åpne vitenarkivene. Energien og ressursene bør heller brukes på å få forandret systemet for publisering gjennom forhandlinger med de store forlagene.
 
– Vi har holdt på med DUO og åpne vitenarkiv lenge, og vi skal ikke slutte med det. Men å satse på dem er å lappe på et system som er ødelagt, det er ikke bærekraftig. Det viktigste vi kan gjøre, er å endre den grunnleggende publiseringsmodellen, ved å gjøre prestisjetidsskriftene til open access tidsskrift, mener Riis.

Hjelper forskerne med å åpne seg

De eneste som virkelig utmerker seg, er Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Oslo og Akershus. Der blir bare to av ti artikler lagt bak lås og slå uten grunn.

UiT Norges arktiske universitet jobber målrettet for at forskningen som gjøres der, skal bli tilgjengelig for alle. De har et fond som dekker forfatteravgiften når forskere vil publisere i såkalte gold open access-tidsskrift, som er åpent tilgjengelige tidsskrift som tar betalt for å la forskerne publisere der.

UiT har også et universitetsbibliotek som forsøker å sikre at hver enkelt forskningsartikkel når ut til folket.

– Vårt universitetsbibliotek jobber hardt med å finne gode løsninger for forskerne, slik at de enkelt kan gjøre artiklene sine tilgjengelig, forteller Kenneth Ruud, prorektor ved UiT.

Ruud og de andre forskerne ved UiT får regelmessig e-poster fra universitetsbibliotekarene, som forteller dem hvilke av artiklene deres som kan gjøres tilgjengelig etter at de er blitt publisert.

Bibliotekarene tar seg av alt fra å fortelle forskerne hvilken versjon de skal laste opp, til å forsikre seg om at de ikke bryter noen av reglene til tidsskriftet hvor forskningen først ble publisert.

– Det må være systemer på plass som gjør det lett for forskerne å gjøre artiklene tilgjengelig, uten at de må sette seg inn i kompliserte regelverk, sier Ruud.

Mener åpen forskning er viktig for samfunnsoppdraget

Også på Høgskolen i Oslo og Akershus er de tett på forskerne, for å sikre seg at forskninga som gjøres der blir gjort tilgjengelig for alle.

– Vi er veldig tett på våre forskere, og er veldig tydelig med at vi forventer at all forskningen som gjøres hos oss skal være åpent tilgjengelig, forteller Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Han sier det er mange andre faktorer som gjør at de per i dag publiserer sju av ti forskningsartikler utenfor betalingsmurene, som at de har et fond som dekker forfatteravgiftene og at de selv publiserer open access-tidsskrift.

– Det å publisere åpent er helt sentralt for å  oppfylle vårt samfunnsoppdrag. Vi skal produsere kunnskap til samfunnets beste, og da er det viktig at kunnskapen når samfunnet. De store akademiske forlagene er ikke opptatt av samfunnsoppdraget, de gjør det så vanskelig og så dyrt som mulig å få tilgang til forskningen, mener Rice. 

Han ønsker at regjeringen var enda tydeligere på at norske forskere skal gjøre forskningen sin tilgjengelig for alle.

Prorektor Kenneth Ruud ved UiT mener også at det å gjøre forskningen tilgjengelig er en viktig del av samfunnsoppdraget til et universitet. Han ser på de høye kostnadene ved å abonnere på vitenskapelige tidsskrift som et hinder for dette, både for forskningsinstitusjonene og for samfunnet.

– Vi ønsker å få til et systemskift hvor Open access blir det vanlige, forklarer Ruud.

Endret 11. mai kl 10:13: I en tidligere utgave av denne artikkelen ble det ikke presisert at de grønne feltene i grafene viser artikler som er åpne og artikler som vil bli åpne etter tidsskriftenes embargo utløper.

Endret 11. mai kl 13:05: Artikkelen er oppdatert med svar fra Universitetet i Oslo.