Med SSB sin definisjon av et årsverk, gikk over 32 500 forskerårsverk innen biomedisin med til å rette, regne og vurdere andres vitenskapelige arbeider i 2015. (Foto: Nic McPhee/flickr CC BY-SA 2.0)
Forsker nekter å fagfellevurdere uten data
Et nytt åpenhetsinitiativ vil få forskere til å publisere dataene bak forskningsartikler. Nå nekter en av aktivistene å gi fagfellevurdering til en artikkel som ikke innfrir åpenhetskravet.
Fagfellevurdering
En akademisk kvalitetssikring av forskningsartikler før publisering. Gjennomføres av uavhengige eksperter innen det aktuelle fagfeltet.
The Peer Reviewers’ Openness Initiative
Satt i gang i 2016 av 13 forskere fra Storbritannia, USA, Tyskland, Belgia, Australia og Nederland.
Initiativet lister opp en rekke åpenhetskrav for fagfellevurderere, samt løsninger for hvordan forfattere kan imøtekomme disse.
«Fra og med 1. januar 2017 vil vi ikke tilby omfattende gjennomgang av, og heller ikke anbefale offentliggjøring av, noe manuskript som ikke oppfyller følgende minimumskrav:
- Data skal gjøres offentlig tilgjengelige. Alle data som trengs for evaluering og reproduksjon av den publiserte forskningen, skal gjøres åpent tilgjengelig, online, gjennom en pålitelig tredjepart.»
Slik starter listen med krav fra Fagfellevurderernes åpenhetsinitiativ. Et initiativ fra 13 europeiske, amerikanske og australske forskere som ønsker å bedre mulighetene for kvalitetskontroll og videreutvikling av forskning.
Psykologiprofessor Gert Storms ved Universitetet i Leuven, Belgia, er en av nær 400 forskere som har signert initiativet etter oppstarten i januar i fjor. Nå følger han opp.
Bedt om å trekke seg
Da Storms for noen måneder siden ble bedt om å gi en fagfellevurdering (se faktaboks) av en artikkel for tidsskriftet Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition, takket han ja til oppdraget, ifølge Nature.
Samtidig gjorde han redaktøren oppmerksom på sin nye holdning – han vil bare vurdere en artikkel hvis han kan se forskningsdataene den bygger på.
Redaktøren svarte at dette var i strid med tidsskriftets retningslinjer, og at det også ville være urettferdig overfor den aktuelle artikkelforfatteren. På bakgrunn av uenigheten ba han Storms om å trekke seg fra redaksjonsrådet, noe han nektet.
«Retningslinjene deres ber meg evaluere om metoden (design og utførelse) tillater å trekke de konklusjonene forfatteren ønsker. (…) Det er meg et mysterium hvordan jeg kan gjøre dette skikkelig dersom jeg ikke får se dataene» skrev Storms i e-post til redaktøren.
Han videresendte korrespondansen til resten av redaksjonsrådet, og fikk støtte fra to andre medlemmer, som også truet med å trekke seg hvis Storms måtte gå. Nå skal saken opp til behandling i tidsskriftets moderorganisasjon, American Psycological Association (APA), mot slutten av mars.
Risikabelt å dele
– Selv om vi støtter åpen deling av data når det kan deles etisk, overlater vi avgjørelsen om deling til forfatteren, sier Rose Sokol-Chang, utgiver for APAs tidsskrifter, til Nature.
Denne linjen er det flere tidsskrifter som følger, men frivilligheten har så langt ikke ført frem, påpeker de 13 forskerne som står bak PRO Initiative. Flere studier peker i samme retning. Initiativtakerne viser til at åpenhet og transparens er kjerneverdier i forskning, men at belønningssystemet samtidig fremmer publisering over alt annet.
«Det å lære åpenhetspraksiser er ikke vanskelig, men å iverksette det tar tid og kan forsinke publiseringsprosessen med noen dager» skriver de i en artikkel i Royal Society Open Science.
De påpeker videre at det å frigi egne data og metoder også kan anses som risikabelt når man ikke har noen garanti for at konkurrentene følger samme praksis.
Nettopp dette argumentet ble også fremmet under en konferanse om datadeling i regi av Forskningsrådet i fjor. Åpenhet og transparens er gjennomgående verdier i våre forskningsetiske retningslinjer, og åtte av ti forskere mener åpne forskningsdata styrker forskningen, ifølge en undersøkelse gjennomført for Forskningsrådet.
Samtidig svarte bare tre av fire at de selv gjerne vil dele data.
– Hele vårt system er basert på tellekanter; at du skal være den som oppdager og publiserer resultater. For mange forskere er det ikke noe «in it for me» å dele informasjon, sa Cecilie Mauritzen, forskningssjef ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), ifølge Forskerforum.
Mangelfullt uten åpenhet
«Forskere trenger rett og slett et insentiv», skriver PRO Initiative i sin artikkel.
Det er dette insentivet de mener fagfellevurderere kan bidra med i evalueringsprosessen. Hvis de får tilsendt et manuskript som mangler en figur eller noen statistiske data, er det naturlig å kontakte artikkelforfatter for å oppklare dette. Det samme bør skje når de får et manuskript som ikke bygger på prinsippet om åpenhet: Det bør anses som ufullstendig, mener initiativtakerne.
Når artikkelforfatter får en slik henvendelse fra fagfellevurderer, foreslår de at vedkommende enten skal legge til rette for åpenhet, eller begrunne hvorfor enkelte data ikke kan frigis, for eksempel av personvernhensyn. PRO Initiative mener en slik begrunnelse også bør følge den publiserte artikkelen, for lesernes skyld.
– Det kan være gode grunner til ikke å ville gi ut data. Men noen forskere har faktisk noe å skjule, sa Storms til nederlandske Radio 1.
Referanser:
Forskningsetiske retningslinjer. De forskningsetiske komiteene.
Sharing and archiving of publicly funded research data. Report to the Research Council of Norway. (2014) (pdf.)
Vanpaemel, W. m.fl: Are We Wasting a Good Crisis? The Availability of Psychological Research Data after the Storm. Collabra: Psychology. (2015) DOI: http://doi.org/10.1525/collabra.13
