Tusen forskere, studenter og andre samlet seg ved Rådhuset i Oslo for å markere vitenskapens betydning for samfunnet. 

Vitenskapsmarsjen i Oslo 22. april var et av flere hundre lignende arrangementer verden over. Også i Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Bodø og på Svalbard ble dagen markert. 

– Før i tiden var det religionen som truet vitenskapen, sa professor Birger Svihus i sin appell i Oslo. – Men i dag kommer trusselen fra myndighetene og deres innblanding i forskningen - både på den andre siden av Atlanteren og her i Europa. 

Svihus presiserte at dette ikke skjer så ofte her i Norge. 

– Men vi må følge med. Det er utvikling på gang. Myndighetene er ikke så forsiktige med å holde seg unna, som vi har trodd. Universitetene har styreledere som er pekt ut av departementet. Dette er styreledere som ydmyker og dominerer svake rektorer, som ikke lenger er valgt, sa NMBU-professoren.

Dette skjer i dag, og vi må følge med og passe på, sa Svihus.

– Vi må kanskje gjøre mer framover enn det vi har måttet gjøre til nå. Vi må marsjere og bruke kraftigere metoder enn høflige kronikker i avisene.

Etter appellene gikk marsjen til Stortinget og flere taler. Professor Beate Sjåfjell ledet arrangementet. Hun mente at president Donald Trump har gjort verden en tjeneste når han har fått forskere og støttespillerne deres til å marsjere sammen for å verne om vitenskapen. 

Enkeltpersoner sto bak arrangementet, med støtte fra ulike organisasjoner. 

Folk i marsjen

Åshild Næss, førsteamanuensis i lingvistikk på Universitetet i Oslo

– Jeg er her fordi jeg er bekymret for utviklingen i verden. Jeg bekymrer meg for hvordan folk forholder seg til det som er hele grunnlaget for det moderne samfunnet. For det som har fått oss dit vi er i dag, er en tilnærming til kunnskap og viten som er systematisk, nøyaktig og så objektiv som mulig.

– I dagens samfunn har ytringsfrihet begynt å bety retten til å si hva som helst uten å bli motsagt. Argumenter blir sablet ned som forfølgelse. Da er vi på villspor, sier Næss.

Hun er en av de som står bak marsjen.

- På vegne av meg selv!

Det var ikke bare forskere som marsjerte lørdag. Andre med varmt hjerte for vitenskapen gikk også fra Rådhuset til Stortinget.

Noen tok turen med barnevogn og ballong. Andre brakte plakater og faner for klimaet, miljøet eller fred.

Heidi Namtvedt Leiknes og Maria Moen Mahlum, psykologistudenter på Universitetet i Oslo

Leiknes og Mahlum møtte opp for å representere samfunnsvitenskapene. Og de er bekymret for planeten vår. 

–  Og så er det så bra at så mange rundt om i verden marsjerer samtidig med oss akkurat nå for det rasjonelle og empiriske alternativet, sier Mahlum.

Leiknes misliker interessestyrt forskning.

– Det er skummelt at det bestilles forskning ut fra interesser, at det finnes klimaforskning som ikke er objektiv, sier hun.

– Men da er heller ikke forskningen nøytral?

–  Det finnes jo de som tuller med tall, sier Leiknes. – Vi vil ha uavhengig forskning som finner fram til sannheten.

–  Og når forskningen først er gjort, bør den brukes til å gagne samfunnet, ikke bare puttes i en skuff, sier Mahlum.

– Skal dere selv bli forskere?

–  Vi får se. Psykologer eller forskere eller kanskje begge deler, sier Mahlum.

Hvor mye haster det?

Andreas Støver fra Oslo

Støver er med i marsjen fordi han er glad i vitenskap.

– Jeg bruker vitenskap hver dag fra alt til å få vann til å snakke i telefonen. Vi berøres av vitenskapen i alle aspekter av livet vårt. Helt fra vi lærte å lage ild til å vi lærte hvordan vi kan reise til Mars, så har vi brukt vitenskap og teknologi.

Han synes marsjen er en god måte å vise fram betydningen av forskningen. 

– Vi gjør dette her for å bli hørt. Det er mange måter å gjøre ting på. Denne marsjen er et alternativ til å skrive en komplisert artikkel i avisa som ikke alle forstår.

Frihet og tid

Akademisk frihet og forskningen som motvekt til falske nyheter og uønsket politisk utvikling var hovedtemaer for de som holdt appeller.

Men også forskeres arbeidshverdag ble tatt opp - som mangel på tid og tøffe krav til innlevering og publisering.

Særlig viktig for klima

Rasmus Benestad, seniorforsker på Meteorologisk institutt og leder av Tekna klima

– Vitenskapen er en viktig del av vår kultur. Vi hadde ikke hatt så god levestandard og hadde ikke levd så lenge uten vitenskapen, sier Benestad. 

– Dessuten er vitenskap kjempegøy.

– Er du fornøyd med oppmøtet?

– Ja, jeg er absolutt fornøyd. Toget ser langt ut. Og husk at forskere er en minoritet. Det er ikke mange forskere i samfunnet vårt.

–  For generasjonene etter oss 

Gro Nylander, pensjonist, lege med doktorgrad i medisin.

– Dette er den viktigste saken i vår tid, mener Nylander som er særlig kjent for sin innsats for amming.

– Hvis vi ikke klarer å ordne opp med miljøet og få politikerne til å handle, så kommer det antagelig til å gå riktig galt. 

–  Jeg er bekymret for utviklingen - ikke minst fordi jeg har både barn og barnebarn.  Vi som er pensjonister er jo en privilegert generasjon, men de som kommer etter oss får det verre, mener Nylander.