- Vi må overvinne motsetningen mellom grunnforskning og anvendt forskning, sier professor Craig Calhoun ved New York University. AIDS-forskningen illustrerer dette.
Norgesforskningsråd
ElisabethSalvesenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Selve grunnforskningsbegrepet er under press og skal granskes nærmere. “Science in a new situation - the role of basic research” heter en internasjonal forskningskonferanse som arrangeres i Oslo 15. og 16. juni.
Det er Norges forskningsråd som arrangerer konferansen som vil ta for seg grunnforskningens rolle i fremtidens forskningssystem og koblingen til innovasjonspolitikken.
Konklusjoner fra konferansen vil bli oversendt Utdannings- og forskningsdepartementet som et innspill til Forskningsmeldingen.
Craig Calhoun er professor i sosiologi og historie og har vært leder for the Social Science Research Council siden 1999. Han har arbeidet med alt fra nasjonalisme og demokrati til den kinesiske studentbevegelsen og 11. september 2001. Han er en av innlederne på Forskningsrådets internasjonale konferanse om grunnforskning 15. - 16. juni.
- Det er ekstra viktig å overvinne motsetningen mellom «ren» og anvendt forskning på grunn av det sterke presset mange forskere er utsatt for i dag med blant annet nye finansieringsordninger og ny organisering av forskningen, sier han.
Ulike tidsperspektiver
- Jeg tror det er svært viktig at man har forskning som pågår med ulike tidsperspektiver. Industrien vil gjerne ha raske resultater, men noen forskningsprosjekter må gå over tid, ofte mange år.
Ta for eksempel AIDS-forskningen. Der vil mange si at vi nå er midt i en katastrofesituasjon som krever umiddelbar handling, fordi tusener av mennesker er i ferd med å dø. Det trengs raske resultater, forskningen må kunne anvendes umiddelbart og det viktigste er å forske på forebygging, pleie, omsorg og behandling. De vil prioritere forskning på medisiner og vaksiner.
Andre vil si at selv om vi er midt oppe i en katastrofe, så vil den ikke forsvinne de første fem eller ti årene uansett hvilke medisiner man finner fram til nå. Derfor trengs det parallelt en langsiktig grunnforskning om blant annet situasjonen til de utallige foreldreløse barna som vokser opp i dag, om nye familiestrukturer, om økonomien i de hardt rammede landene og om hvordan økonomien påvirkes av sykdommen. Hele samfunn vil være i rask endring. Derfor er det også svært viktig med forskning som kan bidra til at samfunnet kan møte de store endringene.
Mindre vekt på grunnforskning
- Både i USA og Europa har det vært lagt stadig mindre vekt på grunnforskning etter andre verdenskrig. Samtidig er ansvaret for grunnforskning ofte blitt overlatt til universitetene. Staten har måttet betale «inngangsbilletten» til kostbar, langsiktig grunnforskning som for eksempel med forskningssenteret CERN. Forståelsen for at staten må tungt inn i bildet i kostbar, langsiktig grunnforskning, har vært større i Europa enn i USA, påpeker Calhoun.
"Craig Calhoun. (Foto: Edwin Amenta)"
- USA har jo tradisjonelt hatt mer privat finansiering av forskningen. De senere årene har trenden i Europa gått i retning av stadige oppfordringer til universitetene om å se seg om etter mer privat finansiering. Dette er relativt nytt og fremdeles uvant for europeiske forskere. Personlig mener jeg at litt konkurranse er av det gode, men for mye blir et problem. Produktiviteten kan øke med litt konkurranse, men ikke hvis konkurransen blir et mål i seg selv. Målet for forskningen må jo være å jakte på sannheten og problemløsning.
- Hva slags forskning som prioriteres, handler også om troverdighet. Hvordan skal vanlige folk kunne vite om forskningsresultatene de presenteres for bare først og fremst er PR-tiltak fra industrien? Dette problemet kan best illustreres ved legemiddelselskapenes støtte til forskningen. Hvis en professor jobber for et privat legemiddelfirma om formiddagen og underviser ved universitetet om ettermiddagen hvordan skal studentene da forholde seg til forskningsresultatene han presenterer?
Norske særtrekk
Calhoun har arbeidet i mange forskjellige land og bodde i Norge i perioden 1993 - 1998. Han er også opptatt av særtrekk ved den norske forskningsverdenen.
- I Norge er det en større forståelse for betydningen av forskning enn i USA, sier han.
- Det norske samfunnet representerer en god modell der en større del av befolkningen leser bøker og aviser enn i USA.
Samtidig finnes det mange norske professorer som gjerne offentliggjør forskningsresultatene sine og skriver artikler i aviser som Dagbladet, istedenfor i fagtidsskrifter. Dette er utenkelig i USA, men også hos oss diskuteres nå nødvendigheten av å få offentligheten mer interessert i forskning.
Mye til forskning
- Det finnes relativt mange forskere i Norge i forhold til folketallet, og dere bruker relativt mye ressurser på forskning. Dessuten er Norge et lite land, og mange forskere kjenner hverandre og har en viss kontakt selv om de arbeider spredt rundt i landet. Det er tettere bånd og finnes flere møteplasser mellom forskere ved norske universiteter og institutter. Flere forskere veksler dessuten mellom miljøene. Mange av de amerikanske miljøene er atskillig mer spesialisert enn de norske.
Annonse
Da jeg bodde i Norge på 1990 tallet, hadde vi mange diskusjoner innenfor samfunnsvitenskapen om det å publisere på norsk eller engelsk. De nordiske landene er i stor grad gått over til engelsk publisering de siste 15 årene. Det har skjedd en europeisk integrasjon og en tilnærming til EU enten man har valgt å være innenfor eller å stå utenfor. Deltakelse på europeiske forskningskonferanser er blitt stadig viktigere og også det å få tilgang til det europeiske arbeidsmarkedet.
Norge er dessuten blitt verdensledende innenfor anvendt samfunnsvitenskapelig forskning. Det mest kjente eksemplet er Fafos levekårsundersøkelse fra de palestinske områdene.
De norske miljøene er imidlertid mindre sterke innen teoretisk samfunnsforskning, utfordrer professor Calhoun.
