- Vi må forsvare den frie grunnforskningen. Ikke for dens potensielle nytte, men fordi den er et uunnværlig korrektiv i et åpent, pluralistisk samfunn, sier professor John Ziman. Den anerkjente vitenskapsmannen advarer mot teknokratenes økende innflytelse i forskningspolitikken.
Norgesforskningsråd
MortenRyenJournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
John Ziman er professor emeritus i fysikk ved Universitetet i Bristol, Fellow of the Royal Society og er en internasjonal autoritet på forholdet mellom vitenskap, teknologi og samfunn, blant annet gjennom boken “Real Science - what it is and what it means” (2002).
Tirsdag gjestet han Oslo og Norges forskningsråds konferanse “Science in a new situation - the role of basic research”.
Ziman brukte ikke begrepene “grunnforskning” og “anvendt forskning” i sitt foredrag, men trakk et skille mellom akademisk og teknisk forskning.
- Forestillingen om at visse typer kunnskap er mer grunnleggende enn andre er misvisende, sier Ziman.
- I praksis skapes vitenskapelig kunnskap i en vev av fakta og teorier hvor det ikke gir mening å snakke om at noe kommer før, eller er mer grunnleggende enn noe annet. Derimot kan vi skille mellom akademisk forskning, som drives av kunnskap for kunnskapens skyld, og teknisk forskning som er rettet inn mot å løse konkrete problemer eller finne praktisk anvendelse.
Kunnskapens roller
Ziman mener den ulike orienteringen har gitt akademisk forskning og teknisk forskning helt ulike samfunnsmessige roller.
- Teknisk forskning tjener næringslivet eller staten. Den gir samfunnet viktig instrumentell kunnskap, men den er i bunn og grunn kontrollert av de private eller offentlige virksomheter som finansierer den. Den akademiske forskningen har andre oppgaver. Den kan vise seg nyttig i det lange løp, men dens formål er i første rekke å gi oss ny kunnskap, utdanne fagfolk, endre våre verdensbilder og utfordre våre verdier og holdninger, sier Ziman.
- For å kunne utfylle sin samfunnsmessige rolle må den akademiske forskningen få lov til å beholde sin egenart. Kunnskapen skal være offentlig tilgjengelig, den skal være bredt orientert, kreativ, kritisk og ikke styres av bestemte interesser. Disse normene står i kontrast til den tekniske eller anvendte forskningen som tjener bestemte interesser, krever eiendomsrett til kunnskapen og styres av pragmatisme og snevrere perspektiver.
Verdier under press
Ifølge Ziman var det 20. århundre preget av at akademisk og teknisk forskning kunne leve side om side, fordi det hersket en allmenn forståelse av at den akademiske forskningen var et nødvendig grunnlag for teknisk og anvendt forskning. I dag er denne forståelsen under press, noe som kan undergrave de viktige verdier den akademiske forskningen representerer.
- Når forskningen blir mer og mer avhengig av ekstern finansiering, blir det stilt økende krav til dens nyttteverdi. Alle sider av kunnskapsproduksjonen er i ferd med å smelte sammen til en post-akademisk kultur dominert av en teknokratisk agenda. I denne post-akademiske kulturen trues det normative vern om tradisjonelle akademiske verdier som uavhengighet, frihet og åpenhet, sier Ziman. Han advarte mot å undervurdere betydningen av en forvitring av de akademiske verdier.
Ny kontrakt
- Et åpent, demokratisk samfunn er avhengig av en kritisk offentlighet. Denne offentlighet må støttes av en kunnskapsproduksjon som ikke er styrt av nyttehensyn eller politiske og økonomiske interesser. Den tekniske og anvendte forskningen kan ikke utfylle denne rollen, men er selv avhengig av at slik kunnskapsproduksjon finnes, sier Ziman, som likevel ikke hadde noen illusjoner om at det går an å skrue klokken tilbake til “de gode gamle dager”.
- Forskningen og vårt syn på den har endret seg. Det vi må sørge for er at de verdier og roller den akademiske forskningen har stått for blir videreført. Det betyr at vi må forhandle en ny “kontrakt” for grunnforskningen. Den må garantere frihet og uavhengighet gjennom finansiering, stillingstrygghet og institusjonell tilknytning, sier Ziman.