Selv om Kinas forskningsproduksjon øker dramatisk, er den ikke stor i forhold til innbyggerantallet. Her ser vi professor Li Lanjuan (til høyre) som diskuterer med studentene sine. Li er en av Kinas fremste forskere på smittsomme sykdommer og hun har forsket på blant annet SARS, fugleinfluensa og munn- og klovsyke. (Foto: Xinhua, NTB Scanpix)
Verden produserer stadig mer forskning
Verdensproduksjonen av forskning og vitenskapelige tidsskriftsartikler vokser kraftig. I USA produseres det nå 400 000 artikler årlig. Men Kina haler innpå med rundt 250 000 artikler årlig.
Norge bruker nå rundt 50 milliarder kroner på forskning og utvikling (FoU) hvert år.
Norge bruker årlig rundt 10 000 kroner per innbygger på FoU. Sverige bruker til sammenligning 13 500 norske kroner årlig, Danmark 12 500 kroner og Finland 12 000 kroner.
Statsbudsjettet for 2015 var det tredje på rad med betydelig vekst i bevilgningene til norsk forskning.
Om lag 70 000 ansatte jobber med FoU i Norge.
Næringslivet står for 52 prosent av FoU-innsatsen i Norge, mot nesten 70 prosent i de andre nordiske landene. Gjennomsnittet i EU ligger på 63 prosent.
Norge er i dag på fjerdeplass i verden i produksjon av forskningsartikler, målt i forhold til antall innbyggere.
Bare Sveits, Danmark og Sverige ligger foran oss.
1,5 millioner forskningsartikler
I hele verden ble det publisert over 1,5 millioner forskningsartikler i fjor.
USA står alene for 20 prosent av verdens vitenskapelige kunnskapsproduksjon. Men det er i Kina vi finner den klart sterkeste veksten i artikkelproduksjonen de siste åtte årene.
Sør-Korea, Australia og Danmark kommer på de neste plassene i kampen om å vokse mest.
Og på sjette plass i verden i økt i produksjon av forskningsartikler siste åtte år, kommer Norge.
Aller flest forskningsartikler i forhold til innbyggerantall skrives det i Sveits, med 3,64 forskningsartikler per tusen innbyggere.
Selv om Kinas forskningsproduksjon øker dramatisk, er den ikke stor i forhold til innbyggerantallet. I Kina ble det i 2014 produsert 0,19 forskningsartikler per tusen innbygger.
Denne figuren viser landenes forskningsintensitet målt som antall forskningsartikler per 1 000 innbyggere – og deres innflytelse på internasjonal forskning, målt som siteringshyppighet. Figuren illustrerer at det er nokså sterk korrelasjon mellom de to indikatorene. Sirklenes størrelse sier noe om landenes totale bidrag i form av artikler. Av figuren framgår det dessuten at flere av de mest siterte landene, som Sveits, Danmark og Norge, er relativt små bidragsytere til verdens forskning. (Foto: (Data fra: Thomson Reuters/CWTS Web of Science. Grafikken er en skjermdump fra Indikatorrapporten 2015.))
Norske forskningsartikler
De om lag 12 500 vitenskapelige artiklene som ble publisert av norske forskere i 2014, er en femdobling sammenlignet med de 2 500 artiklene som publisert i 1981.
Målt i artikler står Norge for 0,6 prosent av den globale produksjonen av forskning.
Annonse
Stadig flere «norske» forskningsartikler skrives i samforfatterskap med utenlandske forskere. Det gjelder nå rundt 60 prosent av alle artikler.
Sitering av forskning
Viktigere enn å produsere forskning og forskningsartikler, er det at noen bryr seg om forskningen og formidlingen av den. Dette måles ofte gjennom å se på hvor ofte en forskningsartikkel siteres av andre forskere i deres artikler.
Kampen om å bli størst og best på forskning i verden, blir stadig tøffere. (Foto: (Illustrasjon: Colourbox))
Norsk forskning siteres nå om lag like hyppig som svenske og finske forskningsartikler, men litt sjeldnere enn dansk vitenskapelig produksjon.
Sett i forhold til verdensgjennomsnittet for 2010–2013, siteres norske forskningsartikler 38 prosent oftere enn snittet av artikler fra andre land.
Men også forskere i andre vestlige land opplever at deres forsknings siteres relativt ofte. Det norske resultatet er altså ikke spesielt godt.
Målt opp mot 18 store forskningsland kommer Norge på en 8. plass i siteringshyppighet .
Land som Kina, Japan og Sør-Korea skårer betydelig dårligere enn gjennomsnittet når det gjelder siteringshyppighet.
Forskere i Sveits og Nederland siteres oftest i verden.
