I fjor ble det publisert flere enn 1,5 millioner forskningsartikler i verden. Om lag 12 500 av disse var norske. Også hos oss blomstrer forskertidsskriftene.

Norsk forskning på bunn og på topp

Norge er på flere områder et annerledesland. Sånn er det også med forskningen vår.

5.10 2015 05:00

Enten vi sammenligner oss med resten av Norden eller store deler av den vestlige verden, så viser statistikken at Norge bruker betydelig mindre penger på forskning enn andre land gjør.

Samtidig ligger Norge helt på topp i å bruke offentlige penger på forskning.

Forklaringen på bunn og topp samtidig, er at norsk næringsliv forsker så lite sammenlignet med i andre land. Dette blir ofte trukket fram som Norges aller største forskningsutfordring.

Vi bruker mer på forskning

Norske myndigheter har de siste årene kunnet bruke stadig mer offentlige penger på forskning.

En slik vekst er det nesten bare Norge som har tatt seg råd til. De fleste landene rundt oss har merket den økonomiske krisen bedre enn oss, og de har år for år strammet inn på forskningsbevilgningene.

Likevel er vi langt fra ledende totalt sett.

Alt i alt bruker Norge 1,65 prosent av bruttonasjonalproduktet i 2015 på forskning og utvikling – forkortet FoU. Prosentandelen har ligget stabil de siste 20 årene.

Gjennomsnittet i den vestlige verden (OECD-landene) er 2,36 prosent.

Norge ligger dermed betydelig bak gjennomsnittet både for Norden og for OECD. Men ser vi kun på den offentlige FoU-innsatsen, så ligger Norge helt i toppen i pengebruk.


I Norge bruker vi 1,65 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) vårt på forskning og utvikling (FoU). Andelen har ligget stabil i rundt 20 år. Dette er langt bak land som Sverige, Danmark, Finland, Israel, Sør-Korea og Japan. Alle disse bruker mer enn 3 prosent av BNP til FoU-innsats. Bildet viser Universitetet i Oslo.

Kina overtar stadig mer

I mange år var forskningsinnsatsen i verden preget av tre dominerende aktører: USA, EU-landene og Japan.

Nå utføres stadig mer av forskningen i det som ofte kalles framvoksende økonomier.

Kina vil i 2016 antakelig gå forbi USA målt i ressurser som brukes på forskning og landet har allerede flest forskere i verden.

Kina er også i ferd med å investere mer i forskning enn et samlet EU. Likevel var det Indias forskning som i fjor vokste aller raskest. Sør-Korea har i mange år satset mye på forskning og holder tempoet like høyt som før.

Norden fortsatt på topp

Selv om de nordiske landene ikke på langt nær klarer å holde veksttempoet til flere av de nye økonomiene, så er Norden fortsatt en betydelig forskningsbase i verden. Ingen andre steder – med unntak av i Sveits og Sør-Korea – finnes det så mange forskere som andel av befolkningen som her.

Samlet har de nordiske landene en forskningsinnsats som kan måle seg med Storbritannias eller Russlands.

Finanskrisen i 2009 førte til en dramatisk nedgang i næringslivets FoU-innsats i en rekke vestlige land, aller mest i Europa. Men de siste årene har en rekke kriserammede land satset flere offentlige forskningskroner for å forsøke å bygge seg opp igjen, det gjelder blant annet Estland, Hellas, Portugal, Irland og noen østeuropeiske land.

Israel, Sør-Korea, Japan og nabolandene våre

Mest penger på forskning i verden – målt som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) – bruker Israel, Sør-Korea, Japan, Finland, Sverige og Danmark.

Alle bruker mer enn 3 prosent av BNP på FoU-innsats. Norge bruker altså til sammenligning bare 1,65 prosent. Og det er altså næringslivets «feil».

Utenfor Europa er det Kina som totalt sett satser suverent mest på forskning. Men også land som India, Tyrkia, Argentina og Brasil bruker stadig mer ressurser på forskerne sine. Samtidig er det viktig å huske på at alle disse landene, også Kina, vokser fra svært lave nivåer.

Det mest hårete forskningsmålet i verden til nå, er det Sør-Korea som har satt seg. Sørkoreanerne erklærte i 2009 at de innen 2013 ville bruke fem prosent av BNP på forskning. Målet er ikke nådd, men koreanerne ligger altså som nummer to i verden etter Israel.

Det er næringslivet som forsker mer

Det hører med at i land som Israel, Sør-Korea, Kina, Japan, Finland, Sverige og Danmark så er næringslivets forskningsinnsats langt høyere enn i Norge.


Finanskrisen i 2009 førte til kutt i både offentlig og privat forskning over hele verden. Norge var et av få land som slapp unna. Nå øker forskningsbevilgningene igjen i flere land, spesielt i det som kalles framvoksende økonomier. Særlig Kina satser mye.

I de fire første landene så ligger næringslivets andel av forskningen på opp mot 80 prosent. I Finland, Sverige og Danmark ligger den på oppunder 70 prosent.

I Norge er forskningsinnsatsen fordelt omtrent 50/50 på næringslivet og det offentlige.

Forklaringen på den lave forskningsinnsatsen i norsk næringsliv er gjerne at vi selger så mye råvarer. Vi produserer nokså få varer og tjenester innenfor næringer som krever høy FoU-innsats.

Norden flater ut, unntatt Norge

I nabolaget vårt har Sverige opplevd svak vekst i forskningsinnsatsen de siste ti årene. I det kriserammede Finland kuttes forskningsbevilgningene. Begge er land som fram til nylig har satset svært mye på forskning.

Danmark er også en forskningsnasjon der veksten flater ut. Island hadde nullvekst i forskningsinnsatsen helt fra 2009 til 2014.

Klart sterkest vekst i penger til forskning i Norden de siste ti årene, er det Norge som har hatt. Vi har hatt råd til det.

Samtidig er Norge blant landene i Europa som har lengst vei å gå før EU-målet om å bruke tre prosent av BNP på FoU-investeringer blir nådd. Bare Tyrkia og Portugal er lenger unna sine forskningsmål l enn Norge.

Kanskje er det greit at i Norge har plassert treprosent-målet sitt ekstra langt fram i tid. Nå er det år 2030 som gjelder.

Derimot er Norge betydelig nærmere delmålet i regjeringens langtidsplan om at offentlige FoU-bevilgninger skal utgjøre 1 prosent av BNP innen år 2020. I år er vi oppe i 0,97 prosent.

Hva som skjer med norsk forskning om oljeprisen fortsetter å være svært lav, er selvfølgelig usikkert.

En ikke veldig dristig spådom er at det blir mer kamp om de norske forskningskronene i årene som kommer.

Referanse:

Indikatorrapporten 2015, Forskningsrådet/NIFU/SSB. Rapporten finner du her. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om norsk forskning

 

Norge bruker rundt 50 milliarder kroner på forskning og utvikling (FoU) i året. Det tilsvarer 1,65 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Andelen har vært den samme i mange år.

Norge bruker årlig rundt 10 000 kroner per innbygger på FoU. Sverige bruker til sammenligning 13 500 norske kroner årlig, Danmark 12 500 kroner og Finland 12 000 kroner.

Om lag 70 000 ansatte jobber med FoU i Norge.

Næringslivet står for 52 prosent av FoU-innsatsen i Norge, mot nesten 70 prosent i de andre nordiske landene. Gjennomsnittet i EU ligger på 63 prosent.

 

Kilde: Indikatorrapporten 2015, Forskningsrådet/NIFU/SSB