I gjennomsnitt publiserer en norsk forsker over 40 prosent mer i tidsskrifter nå enn for ti år siden.

Norske forskeres publisering flater ut

Etter ti år med sterk økning i publiseringen, flater veksten nå ut.

4.8 2015 05:00

I fjor innkasserte norske forskere i alt 15 283 publiseringspoeng. Det var 72 prosent flere poeng enn ti år tidligere.

Norske forskeres studieskriving har helt siden 2005 økt med rundt ti prosent hvert eneste år. Men de to siste årene flatet veksten ut, viser årets tilstandsrapport fra Kunnskapsdepartementet.

Fra 2005 har universiteter, høyskoler og institutter fått penger fra departementet, avhengig av hvor mange publiseringspoeng forskerne deres klarer å oppnå. Denne saftige gulroten har i flere år satt fart på både forsking og skriving i mer eller mindre anerkjente tidsskrifter.

Poengtellingen og belønningen som følger med kalles ofte tellekantsystemet.

Mer enn 40 prosent vekst per ansatt

Noe av veksten i studier skyldes at det er blitt flere vitenskapelig ansatte.

Likevel har publiseringen per vitenskapelig ansatt økt med mer enn 40 prosent siden 2005.

Kvinneandelen blant vitenskapelig ansatte er nå 47 prosent. Disse kvinnene sto i fjor for 34 prosent av publiseringene. Lavere produksjon blant kvinner enn menn kan delvis ha sammenheng med at færre kvinnelige enn mannlige forskere er professorer.

Tromsø, HiOA og Agder

Både NTNU i Trondheim, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo hadde nullvekst eller nedgang i antallet publiseringer i fjor. Publiseringsveksten her har også vært betydelig mindre enn ved høyskolene og ved de nye universitetene.

Noe av forklaringen kan være at ansatte ved de store universitetene allerede drev med mye forskning og artikkelskriving, og at potensialet for vekst har vært mindre.

Universitetet i Tromsø skiller seg fra de øvrige store universitetene, med en publiseringsvekst på hele 15 prosent fra 2013 til 2014.

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus økte den vitenskapelige publiseringen med så mye som 30 prosent fra 2013 til 2014.

Utvider vi perspektivet til de siste fem årene – og ser på publisering per ansatt – er det særlig Universitetet i Agder som skiller seg ut med sterk vekst.

Her finner du mer statistikk over publikasjonspoengene fordelt på universiteter og høyskoler.

Gratis tilgang for alle

Når publiseringspoengene skal telles opp, legger tellekorpset sammen det de finner av tidsskriftartikler, bidrag til bøker og forskeres egne bøker. Fordelingen mellom disse tre publiseringsformene har holdt seg nesten helt stabil i ti år. Om lag 70 prosent av all vitenskapelig publisering skjer i form av tidsskriftartikler.

Andelen artikler som skrives på norsk, blir mindre år for år. Engelsk overtar.

Mange mener at alle bør ha gratis tilgang til å kunne lese vitenskapelige artikler, som er et resultat av offentlig finansiert forskning.

Om lag ti ganger så mange norske forskerartikler var gratis tilgjengelig i 2014 som i 2005. Dette tilsvarer likevel ikke mer enn litt over 11 prosent av alle publiserte artikler i fjor. Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø og Handelshøyskolen BI peker seg ut med høye andeler åpent tilgjengelige artikler.

Kvaliteten på publikasjonene

Kvalitet på vitenskapelige publikasjoner er et vanskelig og ømtålig tema.

Mest prestisje blant forskere ligger det i å få artikler på trykk i såkalte nivå 2-tidsskrifter. I 2014 var hver femte av alle norske vitenskapelige publiseringer i  slike tidsskrifter. Andelen ligger omtrent der Kunnskapsdepartementet vil ha den.

En artikkel publisert i et nivå 2-tidsskrift gir tre ganger flere poeng enn en artikkel publisert i et nivå 1-tidsskrift. Den gir dermed tre ganger så mange kroner fra departementet til universitetet, høyskolen eller instituttet.

Ett publiseringspoeng tilsvarer nå om lag 33 000 kroner.

Forskere ved de store og gamle universitetene publiserer langt oftere i nivå 2-tidsskrifter sammenlignet med forskere ved høyskolene og de nye universitetene.

Systemet som brukes for å holde orden på hvor produktive norske forskere er heter CRIStin (Current Research Information SysTem in Norway).

Siteringer = kvalitet

Antall ganger en vitenskapelig artikkel blir sitert av forskere som skriver nye vitenskapelige artikler, regnes gjerne som den beste indikatoren på den første artikkelens kvalitet.

Jo flere ganger en artikkel siteres, desto mer relevant og interessant er den for andre forskere, antar man.

En analyse fra noen år tilbake viste at artikler skrevet av forskere ved de største norske universitetene siteres mer enn gjennomsnittet i verden, men mindre enn forskning gjort av danske og svenske kolleger.

Referanse: 

Tilstandsrapporten 2015 fra Kunnskapsdepartementet

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.