Det er ikke hver dag at en 21 år gammel kvinne inviterer gjester og utfordrer forskere til å sette hverandre stevne på kafé. Men nå kan du delta i Oslos første, faste "vitenskapelige" stevnemøte.
Konseptet “Cafe scientifiques” ’ har vært en suksess. Den første kafeen åpnet i Frankrike i 1997, og England fulgte opp i 1998. Siden har over 40 kafeer åpnet i Europa.
Konseptet er inspirert av “cafe philosophique” i Frankrike, som filosofene og forfatterne Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir gjorde kjent: et sted for konstruktiv utforskning og oppbygging av ideer.
- Vi har en lignende tradisjon her i Norge med Ibsen, Olav Bull og Knut Hamsun som ofte besøkte Grand Cafe og Teaterkafeen, sier Yerina Rock.
I dag skjer det for første gang i Oslo - da åpner “Vitenskapskafeen”, etter mønster fra kafésuksesser i flere andre europeiske land.
Hentet fra London
Frøken Rock er 21, heter Yerina til fornavn, og ja, har Rock som etternavn. Det passer bra, slik som hun på kort tid har svingt seg med å gjennomføre ideen hun ble tent på under tre års opphold i London: En egen vitenskapskafé i Oslo.
- Dette er spesielt viktig nå, forskningen er i forandring, det er mer uklare grenser mot industri og kultur, stor vekt på oppdragsbasert forskning. Det angår oss alle på helt nye måter. Det er også mer skepsis mot forskning og mindre tillit til forskere. Det er et behov for nye arenaer for forskningskommunikasjon.
- Synd det ikke finnes en slik i Oslo, tenkte jeg og en venninne. I oktober satte vi i gang. Jeg er akkurat ferdig med tre års studier i London, der biologi, psykologi og samfunnsfag smeltet sammen i en tverrfaglig bachelorgrad, forteller hun.
Verden rundt
Yerina har en bakgrunn som omflakkende barn og tenåring i en familie på stadig flyttefot rundt om i verden. 18 år gammel mottok hun Unge forskeres pris for en oppgave om forsøkene på å industrialisere Kina på begynnelsen av 1800-tallet.
- Oppgaven fastslår noe om hvorfor de ikke fikk det til, det var betinget av flere kulturelle faktorer, forklarer Yerina.
Yerinas brokete og verdifulle ballast er trolig god å ha når hun er 21, og på hugget for å rokke ved autoritære, konvensjonelle og tradisjonelle metoder for formidling av forskning til et større og bredere publikum.
Bryte med vaner
- Jeg har fått andre og mange annerledes og forskjellige perspektiver fordi jeg har den bakgrunn jeg har, sier hun, med tilløp til innslag av engelske ord.
"21 år gamle Yerina Rock har laget en scene for forskere og folk flest. I dag er dte første forestilling på kafé Rust i Oslo."
- Dette står, slik jeg ser det, i motsetning til den mer autoritære tradisjonelle modellen, hvor det er “forskersiden” som setter dagsorden. Det viktige er å ikke “belære” allmennheten, men å gi tilgang til deler av vår kultur som ikke er lett tilgjengelig.
Til våren innvilger hun seg et friår, og reiser til Sør-Amerika. Siden blir det mastergrad i antropologi ved Universitetet i Oslo. Yerina får ikke tid til kafébesøk hver dag. Forskertreffene blir i første omgang siste onsdag hver måned.
Det gjelder deg
-Men hvorfor et utested for vitenskap?
- Det er kjempeviktig. Forskere og vitenskap foregår altfor isolert fra folk flest. Ofte er språket tungt og teknisk, langt fra språket de fleste bruker. Forskere og forskningen påvirker våre liv, for våre skattepenger, og noen gjør valg og prioriteringer om hva det skal forskes på, og når. Det skal vi bry oss med, fordi vi har rett og plikt til det. Men da må vi forstå hva det går ut på. Jeg håper kafékveldene kan bli et bidrag og en ny arena i Oslo, erklærer Yerina, som ikke har vondt for å få frem sine meninger.
Gratis party
- Vitenskapskafeen skal være åpen for alle og er gratis. Den skal skape en ny arena for kommunikasjon for vitenskap og forskning. Det skal være diskusjon, toveis kommunikasjon mellom forsker og publikum, uformelt, direkte og rett på sak.
Annonse
Den første kafékvelden er i dag klokka 18.00 på kafeen “Rust” i Hegdehaugsveien 22. Forsker Per Brandtzæg kommer, og tema er “Lever vi for rent? Et blikk på astma og allergi”.
Deretter fortsetter treffene siste onsdag hver måned. Michael Baziljevich kommer den 31. mars da temaet er “Øyet ser seg selv” - om sansene. Begge de nevnte forskerne har fått formidlingsprisen fra Norges forskningsråd.
