Nano-sjanse for norsk industri

Friske forskningskroner skal sørge for at norske industribedrifter ikke faller av lasset når nanoteknologi kommer for fullt i all kunnskapsbasert produksjon. Det haster - toget er i ferd med å forlate stasjonen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Til høsten bør norsk industri få anledning til å søke fra en frisk pott på over 30 millioner kroner for 2005 til nano-relaterte FoU-prosjekter. Betingelsen er at Forskningsrådet får tilslag på sine forslag til budsjettvekst. Dette blir i så fall første gang industrien får penger fra Norges forskningsråd til å utvikle produkter basert på nanoteknologi.

Beløpet er en del av en foreslått budsjettvekst på 42 millioner kroner, som kommer på toppen av de 74 millioner kronene som allerede er delt ut for 2005 gjennom forskningsprogrammet NANOMAT til nanorelatert forskning og utvikling av nye funksjonelle materialer.

Programmet løper foreløpig fram til 2006, og skal sørge for at mer enn en kvart milliard kroner kommer nanoforskningen til gode. Utvidelse av programperioden frem til og med 2011 planlegges.

- Om vi får den tilleggsbevilgningen som vi har bedt om, blir det godt nytt for norsk industri. Vi håper da de griper anledningen til å søke fra midlene allerede til høsten, sier programkoordinator og spesialrådgiver Dag Høvik hos Forskningsrådet.

Stor konferanse

Torsdag og fredag denne uken skal Høvik og Forskningsrådet stå i spissen for en stor nanoteknologikonferanse i Oslo. Programmet er tettpakket med norske og internasjonale kapasiteter som innledere. Den mest prominente er antakelig professor Sir Harry Kroto, som i 1996 vant Nobelprisen i kjemi sammen med Robert Curl og Richard Smalley for oppdagelsen av C60-molekylet - en oppdagelse de fleste regner med får stor betydning for nanoteknologiske anvendelser i framtida.

En annen velrennomert innleder er professor Thomas Ebbesen ved Louis Pasteur-universitetet i franske Strasbourg. Her har han siden 1999 bygget seg opp et ry som en av de store internasjonale forskerkapaistetene innen nanoteknologi. Som opprinnelig norsk, kjenner han et spesielt engasjement for at også norsk industri skal få anledning til å komme på banen.

- NANOMAT-programmet er faktisk et godt steg i riktig retning for norsk forskning og industri. Sammeliknet med hva EU, USA og Japan bruker er det riktig nok ikke så mye penger, men profilen på programmet er svært godt, og prosjektene som har fått bevilgninger er svært lovende, sier Ebbesen.

Han peker på at absolutt alle kunnskapsbaserte produksjonsbedrifter over en viss størrelse på det internasjonale markedet har plassert nanoteknologi i sin bedriftsstrategi, og de fleste bruker til dels store beløp på forskning innen dette feltet.

Norsk egnet

- Det er ingen grunn til at ikke norsk industri og norske forskere skal være med på dette. Innen flere nisjer har vi etterspurt kompetanse og naturlige fortrinn, hevder Ebbesen.

Han peker på at olje- og gassutvinningen og petroleumsindustrien bør være interessert. Med kontinuerlig pressede marginer og stadig mer krevende produksjons- og transportutfordringer blir materialteknologien en viktig suksessfaktor.

Ebbesen viser også til at nanoteknologi slett ikke er noe science fiction som bedrives inne i laboratoreiene. Det er kommet flere produkter på markedet - kosmetikk, skismurning, tekstiler og bygningsmaterialer - som baserer seg på nanoteknologi.

- Nyttige anvendelser for norsk industri kan være sterkere materialer, sensorer og smart innpakning av matvarer, spesielt på produkter fra oppdrettsindustrien. Vi har også naturlige forutsetninger innen pulp og papir (P&P) og silisium-baserte anvendelser.

Ebbesen var også en av initiativtakerne bak bedriften n-Tec hos Institutt for energiteknikk på Kjeller utenfor Oslo. De startet i fjor en prøveprodukjson av nanorør, et av de viktigste byggesteinene for svært mange nanoprodukter. Allerede i dag selger de nanorør i små kvanta til forskningsformål. Etter planen skal produksjonen skaleres opp og kommersialiseres allerede i 2006. Det kan da bli snakk om et produksjonskvantum på flere hundre tonn årlig.

Norsk strategi

Forskningsrådet engasjerte i 2002 en internasjonal ekspertgruppe for å gi råd om hvilken retning norsk nanoforskning skal ha for perioden 2003-2006.

Gruppen kom fram til at Norge har gode forutsetninger for å hevde seg internasjonalt innen funksjonelle materialer og nanobaserte materialer for energiteknologi og, som tidligere nevnt, P&P. Andre satsingsområder er informasjon, kommunikasjon, elektronikk og optikk, og på sikt næringsmiddelproduksjon og innen olje-og gassvirksomhet

For å få en helhetlig satsing har Forskningsrådet nå satt i gang et storstilt foresight-prosjekt om materialteknologi; «Avanserte materialer 2020». Dette vil meisle ut strategien for satsingen innen nanoteknologi og materialteknologi.

Programkoordinator Dag Høvik i NANOMAT peker på følgende områder med muligheter for industrivekst i løpet av en tiårsperiode:

- Materialer for hydrogenlagring, membraner for brenselceller, nanostrukturerte materialer og spesialmaterialer til optikk. Men da må de industrielle aktørene komme på banen nå.

- Konferansen denne uken er fullbooket, og det er kun et fåtall representanter fra industrien som har meldt sin interesse. Det er nå toget går.

Les mer

Powered by Labrador CMS