Forskningsprogram går til filmen

Fra 21. mars kan du se filmen «Et år med resultater» på web. Filmen handler om effekten av brukerstyrt forskning og om bedrifter som ønsker å bli fremtidens vinnere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Brukerstyrt innovasjonsarena

BIA skal fremme norsk næringslivs evne og vilje til kunnskapsbasert innovasjon i verdensklasse. Støtte gis uavhengig av bransjer og faglige temaer. BIAs første år var 2006. Budsjettet for 2007 blir på cirka 300 millioner kroner.

Under BIA-dagen på Sentrum Scene i Oslo 21. mars er det offisiell premiere på BIA-filmen «Et år med resultater».

Hit kommer også hovedforedragsholderen Hans Rosling - professoren som flere mener er en mester i visuell kommunikasjon.

Forskningsprogrammet Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) skal gi støtte til de mest ambisiøse bedriftene i norsk næringsliv.

Den største forskjellen mellom BIA og andre støtteordninger i Forskningsrådet er at BIA tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier, og ikke i et spesielt tema.

De prosjektene som får støtte, skal være de som har størst potensial til å sikre de deltakende bedriftenes suksess i den globale konkurransen.

Dette stiller store krav både til forskningsinnsats og valg av samarbeidspartnere for å gjennomføre forskningen.

Prosjektene gjennomføres av konsortier hvor bedrifter og forskningsinstitusjoner samarbeider. Hver enkelt søknadsfrist kan ses på som en åpen konkurransearena hvor de mest spenstige prosjektforslagene - de med størst potensial - er de som «vinner» og får støtte.

Overlever i Moss

BIA har markert sitt ettårsjubileum med å lage film om brukerstyrt forskning.

I filmen «Et år med resultater» blir du blant annet vitne til hvordan Helly Hansen gjennom et forskningssamarbeid med SINTEF og RTIM (Raufoss Technology and Industrial Management) gjennomførte en svært vellykket automatisering av den eneste gjenværende produksjonen selskapet har i Norge.

Produksjonen av overlevelsesdrakter i Moss var truet av konkurransen fra lavkostland. Helly Hansen valgte å svare offensivt.

Den tradisjonsrike Østfold-bedriften fant samarbeidspartnere, søkte om forskningsrådsmidler og satte i gang med egen forskning.

Da bedriften så at dette gikk den riktige veien, var den ikke snauere enn at den bestemte seg for å doble sin egen økonomiske innsats i forskningen.

Nå er produksjonen av overlevelsesdrakter i Moss sterkt automatisert, kostnader er kuttet, og kvaliteten er blitt høyere.

Med moderne teknologi er det mulig å drive industripoduksjon også i Norge.

- Skal vi øke forskningsinnnsatsen i Norge, må bedriftenes egen forskningsinnsats økes. Helly Hansen er et eksempel på hvor vellykket dette kan bli, sier Astrid Brenna, programkoordinator i BIA.

Bokhandel

Brenna byr på en rekke gode BIA-historier for den som ønsker å se filmen. Et eksempel er bokhandelkjeden Norli, som samarbeider med BI og en rekke bedrifter innenfor varehandel og reiseliv.


 

I prosjektet skal man undersøke sammenheng og synergieffekter mellom ulike salgskanaler, for eksempel Internett, katalog og butikk.

Utvikling av ny kunnskap skal bidra til mer effektive og lønnsomme tjenester. Det skal også sikre kundelojalitet og økt snittsalg.

På denne måten møter Norli konkurransen fra nettbokhandelen, og tilpasser bokhandelen til dagens travle og stadig mer kravstore kunder.

- Dette eksemplet viser at brukerstyrt forskning spenner vidt. Det kan være alt fra forskning på nye salgskanaler for bøker til utvikling av nye produkter, sier Brenna.

Powered by Labrador CMS