Øivind Kvammen og Ines Saracevic ved NTNU er 23 år, og gleder seg vilt til den spesielle sommerjobben.

Mens de fleste medstudentene jublende tar ferie fra laboratorier og klamme lesesaler, skal Øivind fordype seg i kromosom 5 og Parkinsons sykdom. Ines gleder seg til å kaste seg over medisinsk antropologi. De er to av i alt tolv medisinstudenter ved NTNU som har fått tildelt sommerstipend.

Bitt av basillen

Målet er å øke interessen for forskning blant studentene, og få flere unge til å forske når de er ferdig med utdanningen. Øivind hadde sommerstipend i fjor også, og er allerede litt bitt av basillen.

- Jeg var med på et prosjekt om astma, og hadde ansvaret for en liten bit av det. Det beste var at jeg fikk lære så mye. I tillegg jobbet jeg sammen med mange hyggelige folk, så jeg trivdes veldig bra, forteller Øivind.

Ines hadde lyst til å gjøre noe nytt etter å ha hatt samme sommerjobben på et bosenter siden 1999. Tredjeklassingen mener det er vanskelig for medisinstudenter å få relevante jobber.

- Vi får ikke lov til å jobbe som leger før vi har fått lisens, så de fleste av oss arbeider med pleie. Det er kjempegreit det også, men jeg hadde lyst til å prøve noe mer relevant. Nå skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke søkte om sommerstipend i fjor! sier Ines, som tripper etter å komme i gang.

Fant drømmeprosjektet

Med sitt sommerprosjekt beveger Ines seg inn på et lite kjent område, nemlig medisinsk antropologi. Hun ble fascinert av sosialantropologi da hun tok grunnfaget for noen år siden, og ble fyr og flamme da hun fant drømmeprosjektet.

I løpet av sommeren skal hun forske på hvordan kvinner i by sammenlignet med kvinner på landet vurderer sin egen helse og risikoen for brystkreft.

- Dette er en ypperlig måte å forme sin egen sommerjobb på. Jeg gikk rundt fra professor til professor for å høre om det var noe spennende på gang. Til slutt fant jeg et samarbeidsprosjekt mellom samfunnsmedisin, psykologi og sosiologi og statsvitenskap. Med min interesse for sosialantropologi var det helt perfekt!

Mens Ines skal analysere intervjuer med ulike kvinner, holder Øivind seg hovedsakelig bak mikroskopet. Det er mye å sette seg inn i før han kan begynne å analysere prøvene fra parkinsonpasientene. Likevel tar han oppdraget med ro.

- Jeg har selvfølgelig lyst til å gjøre en bra jobb, og det er kjempefint hvis jeg kan bidra til framdrift i prosjektet. Samtidig er jeg jo i en opplæringssituasjon, og kommer sikkert til å gjøre en del feil i starten. Det tar jeg som det kommer, sier Øivind.

Trenger unge forskere

Det er femte året studentene på NTNU får muligheten til å søke om sommerstipend. Norges forskningsråd, Det medisinske fakultet og Den norske kreftforening står bak den populære ordningen.

- Gjennomsnittsalderen er høy blant professorer og ansatte med forskerkompetanse. Når disse går av med pensjon, vil det bli manko på undervisningspersonell. Derfor er det viktig at studentene får smaken på forskning allerede nå, sier konsulent ved Det medisinske fakultet, May Karin Dyrendahl.

Vanskelig med jobb? Bli forsker!

Ines har allerede rukket å bli pessimistisk med tanke på utsiktene for en jobb. Hun tror langt flere unge enn før kommer til å ende opp som forskere:

- Det utdannes for mange leger. I fjor stod 30 studenter uten turnusplass, mens det i år har økt til 80 stykker! Mye av forskningen i medisin har blitt gjort av folk som ikke er medisinere, og som har manglet den kliniske bakgrunnen. Dermed har forskningen ofte rettet seg mot andre områder enn de rent praktiske. Det tror jeg løser seg automatisk med den utvilklingen vi har nå.

Selv ser hun på forskning som et bra alternativ.

- Jeg kan gjerne tenke meg å forske hvis jeg ikke får turnusplass, sier Ines.