Annonse

Nytt boreverktøy kan gi milliarder i lommepenger

Nyfødt «moldvarp» peiler seg inn på små oljereservoar – en nesten urørt pengebinge.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Laboratorietester har gitt håp om at det nyutviklede verktøyet kan brukes til å bore seg videre fra eksisterende oljebrønner. (Foto: (Illustrasjon: SINTEF/Knut Gangåssæter))

Et nytt og annerledes verktøy for oljeboring har sett dagens lys.

Verktøyet, som er skapt av forskere ved Sintef, har fått egenskaper som er myntet på flere oppgaver. En av dem er å hente olje ut av små oljefylte lommer nær store felt på sokkelen. 

Hver for seg kan lommene virke ubetydelige.  Men samlet rommer de olje for store summer.

Ekstra sett tenner

Det viktigste kjennetegnet til den nyfødte moldvarpen er godt synlig. Den har én «tanngard» mer enn andre boreverktøy.

Selve verktøyet befinner seg ennå på tegnebrettet.  Men i en 12 meter lang modell av en oljebrønn, har forskerne bak ideen vist hvordan det vil virke.

Her har de gjenskapt avtrykkene – de spiralformede rillene – som ekstratennene vil etterlate seg i brønnveggen.

Forsker Jan David Ytrehus viser fram tannavtrykkene til det nye boreverktøyet, innstøpt i en sementmodell av en borebrønn. (Foto: SINTEF/Thor Nielsen)

Nettopp rillene er årsak til forventningene som omgir verktøyløsningen. 

Sugerør med greiner

Forsøk i brønnmodellen viser nemlig at rillene effektiviserer rensingen av borehullet – det vil si fjerningen av utboret masse. Prosjektleder Jan David Ytrehus forklarer at dette åpner for flere gevinster.

– Vi tror verktøyet blant annet vil gjøre det lettere å bore sidegreiner fra eksisterende brønner og ut til oljefylte lommer i nærheten.

Billigere boring

I de oljeførende lagene på norsk sokkel ligger trolig flere tusen små olje-fylte lommer. Reservoareksperter tror vi har like mye olje her som det vi har hatt i alle de store oppdagede feltene tilsammen.

– Hvis det letes og bores på tradisjonelt vis, vil mange av de små reservoarene forbli urørte og ulønnsomme.

– Men hvis det går an å bore seg fram til flere av dem fra eksisterende oljebrønner, kuttes kostnadene vesentlig. Da kan disse dvergene nær gigantene bli drivverdige, sier Ytrehus – og legger til:

– Dette blir en veldig effektiv måte å få til økt oljeutvinning på. 

Mange oljefond

En av ekspertene i Forsknings-Norge som er spesielt opptatt av de små, urørte reservoarene, er Hans Borge. Han leder Institutt for petroleumsteknologi ved Universitet i Stavanger. Borge mener norsk sokkel rommer et sted mellom 1 000 og 100 000 oljelommer.

Ifølge Borge er den største utfordringen å vite nøyaktig hvor disse små forekomstene ligger. Han påpeker også at bruk av kombinerte lete- og produksjonsbrønner generelt sett vil være en fornuftig strategi i jakten på olje-lommene.

– Anta at det finnes 10 000 slike lommer. Går vi forsiktig ut fra en oljepris på 60 dollar fatet, så rommer disse olje for 20 000 milliarder kroner. Det blir noen oljefond, det! 

– Men med tradisjonell teknologi vil det fort koste 20 000 milliarder kroner å utvinne oljen. Og det går jo ikke, sier Borge.

Verdifulle prosenter

Instituttlederen tipper at én prosent av lommene ligger nærmere enn en kilometer fra reservoar som vi alt henter olje fra.

– En prosent kan høres lite ut. Men i denne en-prosenten er det grunn til å tro at det ligger olje for flere hundre milliarder kroner. Og uansett hvilket norsk oljefelt du befinner deg på, vil det alltid være små uutnyttede reservoar i nærheten, sier Borge.

Se Sintefs video om hvordan det nye verktøyet fungerer:

Tenner på siden av hodet

Holder det nyutviklede boreverktøyet hva labresultatene lover, er det ifølge Sintef-forsker Ytrehus fullt mulig å se for seg boring ut til lommer én kilometer fra dagens brønner. Og mer enn det, også.

Men hvorfor vil nettopp det nyfødte boreverktøyet klare å bore seg videre fra eksisterende brønner? Og hvorfor er det vanskelig å få til dette med tradisjonelle boreverktøy?

Illustrasjonen under – med forklaringer – gir svaret.

Powered by Labrador CMS