Oljeprofessor Ole Torsæter ved NTNU mister ikke nattesøvnen av spørsmålet om hva nordmenn skal leve av når oljen tar slutt. Han mener det vil ta mange generasjoner før oljealderen er over.

– Det er masse olje igjen i Nordsjøen. Jordkloden er stor, og det er enormt mange steder hvor det ikke har vært søkt etter olje.

– Steinalderen tok ikke slutt fordi det ble slutt på steiner, men fordi det ble funnet andre løsninger. Sånn er det med oljealderen også. Den tar ikke slutt fordi det er tomt for olje, men fordi vi utvikler andre løsninger, sier Torsæter.

Tid for å koke såpe

Inntil videre er oljen svart gull som det gjelder å ha mest mulig av. Torsæter forteller at selv i oljefelt som betegnes som tomme, er opptil halvparten av oljen igjen. Det er bare mer krevende og kostbart å utvinne den.

Med oljepriser på hundre dollar fatet er det lønnsomt å ta i bruk nye metoder. Det er med andre ord tid for å lage såpe som kan vaske ut den siste oljen.

– Under forsøkene våre på laboratoriet fikk vi ut over 90 prosent av oljen med bruk av såpe, sier Torsæter.

Bare noen få prosent økt utvinning betyr milliarder i inntekter for den norske stat. Olje- og energiminister Ola Borten Moe uttalte også nylig at det skal satses på økt utvinning fra oljefeltene våre.

Det er igangsatt et stort prosjekt for å finne den riktige såpen for bruk i oljevask. For såpen må være som et realt kinderegg: Den må være miljøvennlig, den må ikke lime seg fast på bergartene i oljereservoaret under havbunnen og den må kunne løse seg opp i saltvann.

Torsæter regner med at opptil hundre såpevarianter må under lupen før en skreddersydd såpe for oljevask er på bordet.

Lano for liten, Lano for olje

– Vi må ha en såpe som er nedbrytbar og helst laget av et organisk materiale. Det er krevende å finne en såpe som både er miljøvennlig og effektiv. Såpen kommer til å bli laget av samme stoffer som er i Lano og Zalo, sier Torsæter.

Det er Unger Fabrikker som skal stå for såpekokingen. Hvis oljevaskingen blir en realitet, må det bygges nye såpefabrikker for å koke alle tonnene som skal fraktes ut til oljeplattformene med tankskip.

Så til det store spørsmålet: Hvorfor er det lurt å bruke såpe for å utvinne olje? Oljen ligger inne i porøse bergarter, som for eksempel en sandstein. Porene i sandsteinen ligner på hullene i en svamp, bare at de er mye mindre.

Det er i disse små hullene at oljen ligger. Med dagens metode for oljeutvinning skylles oljen ut av bergartene med saltvann. Trykket i reservoarene er også så stort at i begynnelsen strømmer oljen lett ut – som fra en ballong full av luft.

Når trykket og oljemengden i porene avtar, er det ikke lenger mulig å skylle ut oljen med bare saltvann. Det er her såpen kommer inn. Oljen som er igjen, sitter fast inne i porene. Åpningen inn til porene er nemlig mindre enn oljedråpene som er igjen.

Og på grunn av fysiske krefter blir grenseflaten mellom saltvann og den gjenværende oljedråpen sterkere slik at dråpen blir som en ball av stiv gummi.

Såpen gjør derimot gummiballen så myk at den kommer seg ut av poreåpningen. Såpen kan også føre til at en hard gummiball blir til mange små gummiballer som kan strømme ut.

Ikke plass til all såpen

– For noen oljefelt er det allerede for sent å ta i bruk denne metoden, som Gullfaks og Statfjord. Da oljeplattformene ble bygget ble det ikke tatt hensyn til at det en gang i fremtiden kom til å bli bruk for tonnevis med såpe, så det er rett og slett ikke plass til all såpen på plattformene.

– Vi ønsker nå at alle nye plattformer skal bygges slik at de kan romme store mengder såpe når den tiden kommer. Da vil det ikke være så kostbart å bruke denne metoden, sier Torsæter.

Bakgrunn:

Forskere fra NTNU jobber sammen med SINTEF Petroleumsforskning om dette prosjektet.  Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet, Statoil, Det norske, Lundin, GdF Suez og Unger Fabrikker.