En rask overgang kan skape økt sårbarhet for kostbare feil eller ulykker, men samtidig er det enorme gevinster å hente hvis endringene gjennomføres så fort som mulig.

Overgangen til integrerte operasjoner (IO) er en av de viktigste endringene som nå pågår i petroleumsvirksomheten, og bransjen venter seg tresifrede milliardbeløp i gevinster (se faktaboks for definisjon).

StatoilHydros Brage-plattform, som begynte å produsere olje i 1993, gir en god illustrasjon på hva som foregår. 

– Brage har vært case i vårt forskningsprosjekt, og der begynte de å planlegge overgangen til IO i 2003/2004. Det første skrittet gikk ut på å overføre planleggingen av den daglige produksjon til det som kalles eDrift, og som går ut på at produksjonen skal bli fullstendig digitalisert og nettverksbasert.

– Overgangen ble grundig planlagt, og seks-åtte måneder etter starten på prosjektet var den nye prosessen grundig testet og validert. Men det er minst 20 prosesser på en plattform som må igjennom en slik prosess før overgangen til IO er fullført, og alle prosessene er ferder inn i det ukjente, forteller professor José Julio Gonzalez.

Han har vært leder for AMBASEC-prosjektet, som har samarbeidet med SINTEF-miljøets IRMA-prosjekt og utviklet en modellbasert tilnærming til informasjonssikkerheten i oljebransjens IO-baserte fremtid.

Reduserer kunnskapsgapet

I AMBASEC har forskerne tatt utgangspunkt i de mentale modellene oljebransjens egne eksperter har dannet seg av overgangen til IO.

– Disse modellene har vi brukt til å lage en simuleringsmodell som kan brukes til å vurdere risikoutviklingen under overgangen. Dette har betydning også for HMS-arbeidet på plattformen, fordi informasjonssikkerhet og HMS er tett knyttet til hverandre, sier Gonzalez. 

– Det er altså ca 20 prosesser bare på Brage-plattformen som skal overføres til ny teknologi. Man begynner med de gamle og plattform-orienterte prosessene, og så innfører man gradvis nye prosesser, som naturlig nok befinner seg i en testingsfase til å begynne med.

- Det trengs ny kunnskap for å drifte de nye prosessene, men den kunnskapen finnes ikke i noen lærebøker – den må isteden utvikles underveis. Etter hvert som kunnskapene utvikles og prosessene blir forbedret, utvikles det moden kunnskap, tilføyer han. 

Det eksisterer altså et kunnskapsgap mens overgangen pågår, og AMBASEC-prosjektet har dokumentert at kunnskapsgapet øker hvis prosessene drives for fort fremover.

Et økende kunnskapsgap innebærer også økende risiko, og i det perspektivet er det en fordel å «ile langsomt».

– Men det finnes også en kostnadsanalyse som viser at en langsom overgang reduserer verdien av overgangen til IO. Oljeselskapene må derfor i praksis veie muligheten for store gevinster opp mot en redusert informasjonssikkerhet.

- Våre modeller er et hjelpemiddel til å undersøke hvilke fordeler og ulemper som oppstår når man tar seg bedre tid til å gjennomføre prosessene, slik at de har mer å holde seg til når de skal vurdere tempoet i fremdriften, sier Gonzalez.

Som hullene i en sveitserost

AMBASEC-modellene omfatter både harde fakta og «myke» faktorer i form av menneskelige vurderinger.

– Det er bedre å anslå en verdi på en myk faktor enn å neglisjere den. Hvis du neglisjerer en slik faktor gir du den nemlig en verdi, det vil si null, og det er nødt til å være feil. Det er bedre å være omtrent riktig enn nøyaktig feil, sier Gonzalez.

– Redusert informasjonssikkerhet betyr at det oppstår ulike sårbarheter som kan utnyttes av eksterne personer med tvilsomme hensikter, eller som kan føre til at systemene ikke fungerer som de skal.

– Sårbarheten kan sammenliknes med hullene i en sveitserost. Hvis hullene ligger hver for seg er osten fortsatt fast og fin, men det skjer et uhell hvis hullene ligger på linje slik at du kan falle tvers gjennom osten.

- I sveitserosten ligger hullene fast hele tiden, men i oljebransjens overgang til IO er hullene i stadig bevegelse, illustrerer Gonzalez.

Mer informasjon:

Forskningsrådets program: IKT sikkerhet og sårbarhet (IKTSOS)  og  Universitetet i Agder