En fjerdedel av de gjenværende olje- og gassressursene befinner seg i Nordområdene. Myndighetene ser på dette som en skattekiste for Norges framtid. Men det er en iskald skattekiste.

Utvinning av olje og gass så langt nord byr på en rekke utfordringer. Hensyn til det sårbare miljøet i området er langt oppe på den politiske dagsordenen.

Et annet spørsmål er om det i det hele tatt er fysisk mulig for mennesker å arbeide under så tøffe klimatiske forhold?

Forskningsprosjektet ColdWear har så langt kunnet slå fast at dersom noen skal lete etter olje og gass enda lenger nord, ja da må tekstilindustrien på banen. Vi trenger helt nye produkter.

Forskerne har studert hva mennesker tåler av kulde. Nå fortsetter dette forskningssamarbeidet mellom forskere, tekstilindustrien og oljebransjen. Coldwear utvikle ny kunnskap som er nødvendig for at tekoindustrien kan utvikle klær som holder kroppen varm i tøft klima.

Målet er å bygge opp kunnskap om arbeid og yteevne i kaldt klima, integrasjon av elektronikk i tekstil og avanserte materialer. Kunnskap som er nødvendig for at Norsk tekstilindustri i fremtiden kan ha en unik posisjon innen utvikling av smarte tekstiler til bruk i tøft klima.

Dårligere motorikk og konsentrasjon

Mange av kroppens livsviktige funksjoner begynner å svikte om kjernetemperaturen synker mer enn bare noen grader. Allerede ved 5 minusgrader avtar finger- og håndmotorikken.

– Men verre er det at kulden går utover konsentrasjon, årvåkenhet og oppfattingsevne. Risikoen for å gjøre feil øker når gradestokken kryper nedover, nerveimpulsene overføres langsommere og motorikken blir dårligere, forteller prosjektleder Hilde Færevik, fysiolog ved Sintef.

Feltarbeid på Melkøya

Selv om det finnes mye kunnskap om hva som skjer med kroppen i kulde, har ingen har tidligere studert dette i konkrete arbeidssituasjoner som er relevante for petroleumsindustrien under ekstrem kulde.

Derfor har forskerne gjort feltarbeid blant arbeiderne som i dag jobber under et av de tøffeste klimatiske forholdene i Norge, nemlig de Statoil-ansatte på Melkøya utenfor Hammerfest.

– Vi gjorde fysiske målinger av kroppstemperatur og målte hjertefrekvens. I tillegg observerte vi oljearbeiderne og intervjuet dem om hvordan de opplevde kulda, forteller Færevik.

Feltarbeidet har i tillegg kartlagt hvilke arbeidsoppgaver som må løses i kulde. Dette dermed er blitt simulert i SINTEFs kuldelaboratorium

Når jobben er å vri ventiler ute på et oljefelt, sier det seg selv at kuldereaksjonene kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Det er derfor svært viktig å finne ut om det i det hele tatt er mulig å gjøre et arbeid som både krever god motorikk og mye konsentrasjon så langt mot nord.

Lite tilpasset kulde

– Til tross for at vi er født langt her oppe i nord, er vi dårlig tilpasset et kaldt klima. Kroppen vår forsøker å opprettholde en dyp kjernetemperatur på 37 grader. Avviker vi mye fra det, får vi ganske raskt problemer, forteller Færevik.

På Melkøya er vinden den største utfordringen. Polare lavtrykk gjør at været endrer seg ekstremt raskt. Skal vi hente opp olje og gass fra de nye feltene i Barentshavet, Havis og Skrugard, blir det enda kaldere.

– Vår konklusjon er at arbeiderne på Melkøya ble kaldere enn det vi har som etiske kriterier vi har for arbeid ute i kulde når vi gjennomfører kontrollerte laboratorieforsøk i klimakammer.

– Bekledningen de har i dag er ikke god nok til å gi optimal yteevne i den arbeidssituasjonene de har. Skal vi drive oljeleting enda lenger nord, er det helt prekært å finne bedre bekledning, mener forskningslederen.

Må tenke helt nytt

Noen skal være først på en nytt anlegg, før det er reist en eneste bygning. Noen skal klatre i master. Noen må bygge vegger når det blåser storm.

Er det virkelig mulig å utvikle klær som er varme nok til dette, uten at de samtidig er for tykke og klumpete til å arbeide i?

– Ja, det er mulig, Men da må tekstilbransjen tenke helt nytt,
mener Færevik.

– Det må tenkes helhetlig design. For eksempel må vi utvikle hørselvern, øyevern, sko og hansker som fungerer sammen. I dag blir ikke total beskyttelsen optimal når arbeiderne bruker balaklava sammen hørselvern.

– De som lager arbeidsbekledning må snakke sammen for å finne de optimale løsningene.

Intelligente materialer

Det har en høy kostnad å stenge ned et oljefelt på grunn av kulde. Derfor kunne det vært mye å spare på å overvåke personer som arbeider ute i streng kulde og få dem inn i varmen, når de nærmer seg en grense for hva kroppen tåler.

Forskerne har sett på muligheten for å utvikle ”intelligente” ekstremklær. Det betyr blant annet at man arbeider med å integrere elektronikk i klærne, for å måle hvor kalde arbeiderne egentlig er.

I dag finnes det ingen metoder for å måle kulde, for eksempel på arbeidernes hender. Forskerne i prosjektet har derfor studert hvordan man kan integrere sensorer i jakkeermen.

Disse kan gi beskjed i et kontrollrom når arbeideren har det for kaldt og må inn og varme seg.

– Det har vært mye interesse rundt intelligente klær i Europa det siste tiåret. Men dette har dessverre ikke kommet så mye lenger enn til forskningslaboratoriene.

– Prisen for disse tekstilene er et stort hinder for kommersialisering. Det blir kostbart å utvikle intelligente tekstiler. Er noen villige til å betale for dette? spør Færevik.

Hun svarer seg selv:

– På den annen side har kanskje ikke oljeselskapene noe valg. Skal de satse på oljeboring enda lenger nord, må arbeidernes sikkerhet stå i sentrum. De har lært av saken rundt Nordsjø-dykkerne.

– Jeg opplever at oljeselskapene er interessert i å bidra til å betale utviklingen av ny bekledning.