- Flere ganger de siste to-tre millioner år har iskapper over nordområdene ligget sentrert i Barentshavet og over de arktiske øygruppene. Bildet viser situasjonen
for cirka en million år siden. Voldsomme ismasser har gang på gang brøytet seg veg og skurt bunnen ren for sedimenter, forklarer seniorforsker Eiliv Larsen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Han spør nå om isens herjinger også kan ha ødelagt petroleumsreservoarer.

Vanskelig å finne

Derfor vil forskere fra NGU, Rogalandsforskning, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø bokstavelig talt til bunns i problemene:

Har den gjentatte iserosjonen, kombinert med landhevingen i tertiær og kvartær tid, også påvirket olje- og gassreservoarene?

Utgangspunktet er enkelt: Det er boret mange letebrønner i Barentshavet, men det har hittil vist seg vanskelig å finne petroleum. På norsk sokkel er Snøhvit-feltet, med store mengder gass, så langt et unntak. På russisk side derimot, er det gjort flere betydelige funn.

Hva skyldes forskjellene, og hvor er oljen - og eventuelt andre gassressurser - på norsk sokkel?

På grunnere dyp

- Isbreenes erosjon i Barentshavsregionen førte til utbygging av store vifter på marginen mot dyphavet. Denne enorme redistribusjonen av masse, sammen med generell landhevning, førte til at oljereservoarene ble hevet høyere opp.

- Samtidig ble jordskorpen pumpet ned og opp på grunn av den tunge isen som stadig kom og gikk. Som en følge av alt dette ble kanskje de oljeførende lagene etter hvert skråstilte, slik at oljen lekket ut, antyder Eiliv Larsen.

Det er dette den store forskergruppen, som teller over 30 personer, nå skal finne ut gjennom prosjektet “Ice ages: Subsidence, uplift and tilting of traps - the influence on petroleum systems” eller GlaciPet (glasiasjoner og petroleum).

De skal kvantifisere erosjon og avsetning, beregne landheving og istykkelse, og modellere effektene på petroleumsreservoarene.

- Istidshistorien viser oss at det kanskje også er forskjell på øst og vest i Barentshavet, sier Larsen.

Allerede til sommeren publiserer han nye funn om iskappenes dominans i Karahavet og Barentshavet under den siste istiden, for 100 000 til 10 000 år siden.

Petromaks-prosjekt

Det omfattende forskningsprosjektet GlaciPet er støttet av Norges forskningsråds store satsing Petromaks. I bedømmelsen blir prosjektet betegnet som “outstanding” og “unikt”, og beskrevet som et “internasjonalt viktig arbeid helt i forskningsfronten”.

Industripartner i prosjektet er oljeselskapet Hydro og arbeidet skal pågå fram til utgangen av 2009. Prosjektkostnadene er beregnet til nærmere 19 millioner kroner.

Resultatene fra de nye undersøkelsene i GlaciPet kan etter alt å dømme bidra til å styrke modellberegningene og letestrategiene til oljeselskapene.