Norge - en seismikkjempe

I dag har rundt 75 prosent av verdens seismiske flåte Norge som hjemmebase. Bruk av repetert tredimensjonal seismikk (4D) regnes som den kanskje viktigste enkeltteknologien for økt utvinning på eksisterende felt.

Publisert

Ordforklaringer

Seismikk: Bruk av lydbølger til å gi et bilde av berggrunnen i én eller flere dimensjoner

Seismisk prosessering: Behandling av seismiske data for å oppnå brukervennlige bilder og informasjon av berggrunnen

4D seismikk: Seismikk i tre dimensjoner samles gjentatte ganger over en lengre tidsperiode for så å legges over hverandre for å se etter forskjeller. Dette kan gi verdifull informasjon om hvordan produksjonen i et felt forandrer seg.

Mye av grunnlaget for denne teknologien hadde sitt utspring i et lite norsk miljø på 70-tallet.

Noe må gjøres

Seismikk hadde siden 1920-tallet blitt brukt i oljeleting, men da alltid bare i to dimensjoner, en vertikal og en horisontal dimensjon.

Dette ble gjort ved at man dro en lang kabel med mottakere etter en båt mens kunstige lydbølger lagd av en luftkanon ble sendt ned i mørket for deretter å bli reflektert opp fra dype reservoarer.

Denne metoden ga oss bare begrenset informasjon om undergrunnen.

- Motivasjonen for å komme opp med bedre løsninger var derfor der, sier Lars Sønneland, nå Forskningssjef i Schlumberger Norge og en av ildsjelene bak det som skulle bli Norges første seismikkselskap, Geco.

- Konkurrentene hadde lenge brukt mindre supply-båter, noe som gav dårlig kontroll i sjøen og dermed dårlige data. Det norske maritime miljøet med store trålere hadde lang erfaring fra harde værforhold.

- Vi tok derfor utgangspunkt i disse båtene da man trengte større kraft og kontroll i sjøen til å kunne trekke flere kabler som kunne gi et tredimensjonalt bilde av undergrunnen, sier Helge Brandsæter, tidligere sjef for seismisk prosessering i Geco.

Han studerte fysikk og kybernetikk ved UiO og skrev hovedoppgaven sin innen seismisk innsamling.

- Vi kan ikke si vi var først, men det var vi som fikk kommersialisert teknologien, sier Brandsæter.

Grunnlaget for suksess

Den kanskje viktigste faktoren som bidro til at det lille miljøet i Norge kunne blomstre var det Sønneland kaller “Nordsjølaboratoriet”.

- Både Statoil, Hydro og Saga Petroleum var villige til å ta risikoer og satse på oss. Det ga muligheten for tidlige realistiske felttester.

- Den tette og gode dialogen med oljeselskapene ga oss også verdifull tilbakemelding på hvor oljeselskapene så behov for teknologisk utvikling, sier Sønneland.

En annen og meget viktig faktor til den raske suksessen var en god organisasjon. Godt samarbeid i en flat struktur med et styre som var villig til å støtte og prøve ut nye ideer var avgjørende. Beslutningsveiene var korte fra ideer til implementering.

- Her hadde vi en stor fordel i forhold til våre amerikanske konkurrenter hvor alle nye ideer måtte gjennom lange prosesser høyt oppe i selskapet, sier Farestveit, en av de tidlige visjonærene i Geco.

Samarbeid med Forskningsrådet

Selv om de ovennevnte faktorene var klart viktigst for pionerarbeidet kom Forskningsrådet også inn som en partner senere.

- Den offentlige støtten var absolutt viktig. Vi var et lite selskap, som en dverg å regne, i forhold til de store globale selskapene, sier Sønneland.

Geco drev pionerarbeid innen alle områdene som ligger under seismikkparaplyen; innsamling, prosessering og tolkning.

3D-seismikk lager enorme mengder data, noe som skapte store utfordringer i bransjen på den tiden. Forskningsrådet var inne og støttet viktige prosjekter som tok for seg tolkning av dataene.

Geco var derfor det første selskapet i verden som utviklet et kommersielt tolkningsverktøy, Charisma. I 1983 ble den automatiserte tolkningsstasjonen presentert i Oslo Konserthus på EAGEs årlige konferanse.

- Vi måtte gjemme utstyret bak et forheng så ikke de store konkurrentene skulle få innsyn i teknologien, mimrer Farestveit.

Charisma ble senere en integrert del av Schlumbergers GeoFrame, et helhetlig reservoartolkningsverktøy.

- Vi begynte jo så å si fra “scratch”. Den økonomiske tryggheten som støtten fra Forskningsrådet gav, spesielt for arbeidet med utviklingen av tolkningsverktøyene, var derfor viktig, sier Lars Sønneland.

 

Norge i dag

BP installerte i 2003 verdens første permanente 4D system på Valhall, og man regner med at dette kan gi økte verdier på nærmere 10 milliarder kroner over feltets levetid.

Dette er mulig fordi systemet kan lage tredimensjonale bilder av reservoarene som legges over hverandre og gir ingeniørene klar beskjed om hvor utfordringene ligger i reservoaret.

Det foregår også en betydelig produksjon av seismikkutstyr i Norge, for eksempel seismiske kabler og vinsjarrangement. Det estimeres at verdien av dette ligger rundt 1,5 milliarder kroner i året.

Forskningsrådets største program, Petromaks, ga i 2007 støtte til 18 ulike seismikkprosjekter.