To Russia with love

Olje, fisk og felles grense - alle er enig om at forholdet til vår sterke nabo i nordøst må pleies. Kunnskap og samarbeid er selve nøkkelen, mener mange. Med to nye forskningsprogrammer vil Forskningsrådet bidra til begge deler.

Publisert

Russland-samarbeid

Samarbeidsprogrammet med Russland er basert på en avtale mellom Utenriksdepartementet, Senter for internasjonalisering av høyere utdanning og Forskningsrådet.

Forskningsrådet fremmer også norsk-russisk forskningssamarbeid gjennom PETROMAKS, et program for maksimal utnyttelse av petroleumsreservene, Det internasjonale polaråret, samt gjennom en egen post på budsjettet fra Kunnskapsdepartementet som finansierer en rekke norsk-russiske prosjekter på Svalbard.

Utviklingen i nordområdene har satt Norges forhold til Russland på agendaen.

Så ivrig og ambisiøs er utenriksminister Jonas Gahr Støre, at han har gjort forholdet til en av sine viktigste politiske saker og uttalt at visjonen er å etablere et forhold til Russland som er likt det vi har til Sverige og Danmark.

Forskning og utdanning er et bra sted å begynne.

Anne Kjersti Fahlvik, direktør for Divisjon for store satsinger og ansvarlig for Forskningsrådets nordområdestrategi, er enig.

- Forskning er et lite kontroversielt felt, og samarbeid her kan utvikle seg til også å gjelde felt som miljø, sikkerhet og næringsliv. Russland er en svært viktig partner for norsk næringsliv og dessuten et viktig marked for Norge, sier Fahlvik.

- Men Norge og Russland har også en rekke felles forskningsutfordringer knyttet til nordområdene. Disse er det viktig å samarbeide om.

Demokratisering

Samarbeid med Russland er ikke noe nytt for Forskningsrådet. Allerede i 1997 ble det etablert et samarbeidsprogram mellom Norge og Nordvest-Russland, Baltikum og Polen.

Dette ble etterfulgt av et lignende program rettet mot Russland i 2002, et program som nylig ble avsluttet med en konferanse i St. Petersburg. 40 millioner kroner ble brukt på programmet, som finansierte 12 samarbeidsprosjekter mellom norske og russiske forskere.

Nå starter et tredje samarbeidsprogram som skal gå over fire år, med første søknadsfrist 6. juni i år.

Ønsker ikke bistand

Det forrige samarbeidsprogrammet hadde som mål å bidra til økonomisk utvikling og demokratisering i Russland. Finansieringen var utelukkende norsk, og bistandstanken var fremtredende.

 

- Nå er det et ønske, ikke minst fra russisk side, om at russerne skal bli mer likeverdige partnere, sier Fahlvik.

- Russland er blitt en selvbevisst og sterk aktør i nord, og forventer å bli behandlet som en likeverdig. Den sterke økonomiske veksten de siste årene gjør også at Russland er godt i stand til å betale for sin egen forskning.

Berøringspunkter

At så mange nasjoner har interesser i olje- og naturressursene i nordområdene reiser spørsmål av utenriks- og sikkerhetspolitisk art, påpeker Forskningsrådet i sin nordområdestrategi.

- I Norge må vi ha en aktiv politikk for å ivareta våre interesser og vårt ansvar i nord, særlig i forhold til Russland, sier Fahlvik.

- Vi må gå inn i konkrete samarbeidsrelasjoner med russerne. Med mange berøringspunkter får vi bedre samforståelse og konflikter dempes, påpeker hun.

Må vite mer om Russland

Men det er ikke bare-bare å samarbeide med russere. De kulturelle forskjellene er et faktum. Skal man kunne samarbeide med Russland, må man forstå Russland, sier flere eksperter.

- Det er helt klart at vi trenger kunnskap, sier Fahlvik.

- Derfor jobber Forskningsrådet nå med et helt nytt program kalt Utenrikspolitikk i nord og russlandskunnskap.

"Anne Kjersti Fahlvik"
"Anne Kjersti Fahlvik"

Det er satt ned en meget kompetent gruppe under ledelse av Russland-forsker og visedirektør ved Fridtjof Nansens Institutt, Arild Moe, som skal utarbeide en programplan innen september.

24 millioner

Programmet skal handle om hvordan utenrikspolitikken har endret seg i nord, men også om hvordan nordmenn innenfor for eksempel næringsliv, kulturarbeid eller organisasjonsvirksomhet kan komme i gang med vanlig samarbeid.

- Vi har foreslått å bruke 24 millioner årlig på et slikt program fra 2008, men må vente på det neste budsjettet fra regjeringen før det blir klarlagt når programmet kan starte, sier Fahlvik.

Djupedal til Russland

Til nå har Norges forskningssamarbeid med Russland for det meste foregått direkte mellom forskere og mellom institusjoner uten formelle avtaler på statsnivå.

Nå er imidlertid kunnskapsminister Øystein Djupedal invitert til Russland av den russiske utdannings- og forskningsministeren Andrey Fursenko. Djupedal har akseptert, og reiser til Russland i september.