Det nye, nasjonale CenSES-senteret (Centre for Sustainable Energy Studies) ble nylig lansert under en tilstelning ved Universitetet i Oslo.

Senteret vil fullt utbygd bestå av om lag 50 professorer, forskere og doktorgradsstipendiater fra åtte ulike forskningsmiljøer.

Advarer mot luftslott

- Miljøproblemene kan ikke løses av teknologi alene. Vi må også planlegge for å møte juridiske, økonomiske, sosiale - og ikke minst politiske - utfordringer. Hvis vi glemmer dette så bygger vi luftslott. Da får vi aldri den “grønne” energi-industrien med titusenvis av nye arbeidsplasser som politikerne ønsker seg, sier NTNUs rektor Torbjørn Digernes.

- Når teknologene lander på månen, så må CenSES sørge for at de ikke blir værende i Stillhetens hav, sier rektoren.

Virtuelt senter

Forskerne vil sitte spredt i Oslo, Bergen, Trondheim, Kjeller og Sogndal. De skal samarbeide virtuelt i det nye senteret, som rent praktisk skal administreres fra NTNU i Trondheim.

Samarbeidspartnerne vil bruke rundt 15 millioner kroner årlig på CenSES. Pengene skal blant annet brukes på en stipendiatskole som skal utdanne framtidas norske miljøeksperter.

Målet er å øke den økonomiske rammen, i samarbeid med industri og forskningsråd.

Tidligere i år lanserte regjeringen åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) som de neste fem årene får til sammen én milliard kroner fra det offentlige.

Parallelt pågår også et intenst utviklingsarbeid for å finne metoder som kan rense og lagre CO2, slik at Jens Stoltenberg skal få den norske månelandingen han har ønsket seg.

Trenger samfunnsvitere

Idéhaverne bak CenSES mener imidlertid at teknologene ikke kan løse verdens miljøproblemer alene. Det trengs også kompetanse på kommersialisering og effektivisering, politikk og samfunnsliv.

Ledelsen i Norges forskningsråd har i flere sammenhenger understreket at samfunnsfaglig miljøforskning bidrar til innsikt og forståelse som bør danne grunnlag for politiske prosesser og virkemidler for bærekraftig utvikling.

Forskerne i CenSES vil samarbeide tett med teknologene i FME-sentrene, men vil også ha et blikk mot teknologifronten og den politiske utviklingen i utlandet. Norge er avhengig av internasjonale avtaler for klima og energisalg.

Ellers risikerer vi å måtte selge vår fornybare energi billig til Europa, i konkurranse med atomkraft eller subsidiert grønn energi.

Faktaleverandør

CenSES har også satt seg som mål å levere energifakta til politikere, offentlige institusjoner, industrien og folk flest. Forskerne mener at nyskaping og politisk arbeid må følges ad hvis Norge skal klare å utvikle en ny, grønn næringsgren.

Oppslutning fra befolkningen og satsing på energieffektivisering er helt avgjørende hvis man skal klare å få effekt som monner. Analyser av langsiktige energistrategier og scenarioer er nødvendig for å kunne bidra til utvikling av et bærekraftig samfunn.

Sparte 10 mrd. for StatoilHydro

Noen av CenSES-forskerne kan allerede vise til gode resultater. En forskningsgruppe med utspring fra SINTEF og NTNU har et pågående prosjekt for StatoilHydro hvor de utvikler en modell som effektiviserer transporten av gass til Europa gjennom rørsystemet i Nordsjøen.

StatoilHydro har anslått at modellen så langt har gitt selskapet innsparinger på 10 milliarder kroner.

Mange gode krefter

De som deltar i CenCES, er: Universitetet i Oslo, NTNU, Sintef, Institutt for energiteknikk på Kjeller og i Halden, Norges Handelshøyskole i Bergen, Samfunns- og næringslivsforskning AS i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, og Vestlandsforskning.

I tillegg vil en rekke bedrifter bli koblet til aktivitetene i senteret.

Forskerne skal også samarbeide med Massachusetts Institute of Technology (MIT) og University of Maryland, samt flere europeiske universiteter.