Høyfrekvent aksjehandel har eksistert i mer enn 15 år, men da Michael Lewis kom ut med dokumentarboken Flash Boys: A Wall Street Revolt for to år siden, utløste det kraftige reaksjoner, mange negative.
En del av de samme som hadde kritisert de såkalte high frequency trading-selskapene (HFT) etter det amerikanske børskrakket «flash crash» i 2010, kom igjen på banen.
– I 2010 falt den amerikanske børsen med ti prosent på bare noen minutter, sier professor Thore Johnsen ved Norges handelshøyskole (NHH).
Mange, også amerikanske myndigheter, mente at HFT-selskapene måtte ta en stor del av ansvaret for krasjet. Kampen om å kutte ned på millisekundene hadde tatt fullstendig av.
– Spekulativt, men ikke lureri
– De som driver med high frequency trading, er kompetente folk, og de prøver å tjene penger på bekostning av hverandre. Det finnes et jungelord som sier at «Trading is the activity by which people who are smart take money from people who are not», sier professor Terje Lensberg ved Institutt for finans ved NHH.
Høyfrekvent handel skiller seg fra vanlig algoritmehandel. Algoritmer i denne sammenhengen er aksjehandel som foregår via datamaskinenes regnemodeller. Med supermaskiner og raske fiberoptiske kabler handles det svært raskt, veldig mye og i små volum. Jo kortere fysisk avstand mellom traderne og handleplassen, desto fortere går det. Ofte holder de aksjene i mindre enn ett sekund.
– Når de skal handle, må de først ha informasjon fra markedet, prosessere denne raskt og komme med kjøps- eller salgsordrene veldig fort. Alt dette må skje før de andre rekker å gjøre det samme, forklarer Lensberg.
– Er det spekulativt?
– Det meste av det som skjer i markedet er spekulativt, men nei, det er ikke lureri, sier Lensberg.
– Kall det spekulasjon, skyter professor Thore Johnsen inn. Han mener likevel det er samfunnsmessig verdifull spekulasjon.
– Det å kjøpe noe som virker billig og selge noe som virker dyrt, slik at prisene korrigeres, er fordelaktig for alle, sier han.
Amatører og spekulanter
Ifølge de to forskerne er det to grupper tradere som skaper verdi på børsen: Amatørene, som handler fordi de tror de vet, og de betaler. Så er det spekulantene, som tjener pengene.
Amatørene finansierer spekulantene. Det er de som gjør renovasjonsjobben og sørger for at prisene er riktige. Hvis ikke amatørene hadde vært der, ville det blitt mye vanskeligere for markedet å finne fram til riktige priser.
– Det er folk som tror at de skal slå børsen uten å ha peiling, sier Lensberg.
Han mener høyfrekvenshandelen i dag har nådd et punkt der det er noenlunde stabilt, hvis man ser på volum.
– Hvis dette er så bra, hvorfor driver ikke enda flere med HFT?
– For å ta det positive først: HFT-selskapene holder prisene på plass i markedet. Når de gjør jobben sin, er prisene riktige til enhver tid. Hvis prisene er feil, så er det penger å tjene og da reagerer HFT-selskapene, sier Lensberg.
Johnsen er enig med sin kollega og understreker at HFT bidrar til likviditet i markedet, og at det spiller en viktig økonomisk og samfunnsmessig rolle.
Problem for Oljefondet
– Men det faktum at de er så raske, byr på et problem. De kan ta en raskere vei inn i handelen, og du får frontrunnere, sier Lensberg.
«Front running» innebærer å kjøpe en aksje når du vet at kjøpere som vil drive opp kursen, er på vei inn i markedet, noe som er ulovlig.
For en stor institusjonell investor som Oljefondet er dette en utfordring, mener professoren. Når Oljefondet handler gjennom en hel dag, er det ikke så veldig vanskelig for en HFT-trader å se at det er salg i dette markedet. Statistisk sett vil det tyde det på at det er en stor selger. Da kan de støvsuge de aksjene som Oljefondet er interessert i å kjøpe, noe som fører til at Oljefondet må betale mer.
Frontrunnere er et av problemene med HFT fordi de sniker seg foran andre i køen. Andre kjøpere må betale mer.
– Har dette større samfunnsmessige konsekvenser?
– Det betyr jo at de som trenger å handle, for eksempel fordi de skal rebalansere en portefølje, må betale mer for å få gjennomført handlene. Oljefondet, for eksempel, tjener litt mindre penger, og staten får mindre å rutte med, sier Lensberg.
Selv om det er småpenger som flyttes i hver enkelt handel, vil det samlet sett bli store beløp. For Oljefondets del kan det dreie seg om mye penger, mener forskerne.
Best mulig kabler
Mange av HFT-selskapene har lagt inn store beløp for å skaffe seg de raskeste fiberoptiske kablene.
– Da kommer vi til et artig poeng, sier Thore Johnsen og refererer til beskrivelsene av en bestemt superkabel i boken Flash Boys.
– Fordi lengden på kabelen mellom de som legger inn ordren og de som mottar dem, altså børsen, har betydning, så skjedde det som egentlig er ufattelig. Michael Lewis beskriver hvor langt HFT- tradere er villige til å gå for å slå konkurrentene. Mange av dem var med på å finansiere en fiberoptisk kabel på en rettest mulig strekning mellom børsen i Chicago og New York-børsen, basert i New Jersey, forteller Johnsen.
Vel anvendte penger?
Dette er en rett strekning på 133 mil, kanskje den retteste grøften som noen gang er gravd på jordkloden, kommenterer Michael Lewis:
«It needed its burrow to be straight, maybe the most insistently straight path ever dug into the earth. It needed to connect a data centre on the South Side of Chicago to a stock exchange in northern New Jersey. Above all, apparently, it had to be secret».
– Du kan spørre om dette er vel anvendte penger, sier Terje Lensberg.
Det har jo ingen betydning om signalet kommer fram et mikrosekund før eller etter. Men de som sto bak leggingen av kabelen, solgte deltakelse på forhånd og sa «blir du ikke med, kommer du til være så mye senere enn alle andre».
– Dette er, nesten uansett hvordan du ser på det, sløseri med ressurser, sier Lensberg.
Black Monday 1987
Johnsen og Lensberg trekker fram en annet negativ side ved høyfrekventhandlere: De tar pause når markedet går «bananas».
– De som har konstruert disse algoritmene, kan ikke være helt sikre på at de fungerer som de skal. Mange av dem er market makere som legger ut ordrer for å handle med andre som vil kjøpe eller selge, men når markedet går dårlig, trekker de tilbake ordrene. Da finnes det ikke noe marked lenger, fordi det i stor grad var skapt av disse høyfrekvente traderne, sier Lensberg.
– Det var noe av det som skjedde i «flash crash» i 2010, da det amerikanske aksjemarkedet flyttet seg ti prosent i løpet av 20 minutter. Enkelte aksjer falt med opptil 70 prosent, sier Johnsen.
Det du trenger i en krisesituasjon, som i 2008 eller under det virkelig store smellet i 1987 med Black Monday, da børsen falt 20 prosent, er kjøpere, sier han.
– HFT ønsker kjapt å gå inn og kansellere en ordre eller skygge banen. Under krisen i 2008 var Oljefondet en stor kjøper i aksjemarkedet, og det var akkurat det børsen trengte da alle var i panikk og ønsket å selge. I 1987 ville fondet ha vært en viktig kjøper, og du ville fått inn de fundamentale investeringene du trengte for å skape nødvendig likviditet, sier Johnsen.
