Bourmistrov ble i 2001 den første russeren noensinne til å ta en doktorgrad i økonomiledelse i Norge. I dag er han førsteamanuensis ved Nordområdesenteret, Høgskolen i Bodø (HIBO).

HIBO har etablert to felles masterprogrammer sammen med russiske læresteder: én i energiledelse og én i bærekraftig ledelse.

– Mange tenker på bærekraftig ledelse som et offentlig ansvar. Jo visst: Nasjonal og internasjonal lovgivning definerer rammeverket i nordområdene, men det er absolutt ingen tvil om at industrien selv er den klart viktigste aktøren i dette spillet, understreker Bourmistrov.

– Vi trenger bærekraftig ledelse, en som tar miljøet og samfunnsansvaret seriøst. Våre masterprogrammer handler i bunn og grunn om å utstyre studentene med slike tanker og holdninger.

Trenger internasjonale nettverk

HIBOs russiske initiativ skriver seg tilbake til perestrojkaens dager. Samarbeidet dreide seg opprinnelig om økonomiledelse, en fagdisiplin som knapt fantes i Russland etter tiår med kommunistisk styre.

Samarbeidet kom snart til å inkludere også helse og energi. Det som startet som kompetansebygging, har utviklet seg til gjensidighet og synergier.

Professor Frode Mellemvik, direktør for Nordområdesenteret og mangeårig HIBO-rektor (1997-2007), poengterer at HIBOs ambisjon er å være helt i front hva angår akademisk kompetanse om business i nordområdene.

– Det er umulig å bygge tilstrekkelig høy kompetanse på egenhånd, vi trenger internasjonale nettverk, sier Mellemvik.

Fakta, ikke følelser

De norsk-russiske masterprogrammene har også åpnet opp for ustrakt samarbeid med næringsliv og sivilsamfunn på både norsk og russisk side.

– Å skjønne hvordan russisk næringsliv fungerer, er svært verdifullt, utdyper Mellemvik.

Han er likevel forsiktig med å levere klare svar på omstride nordområde-spørsmål som: Bør vi satse på storstilt olje- og gassutvinning eller ikke?

– Det vi først og fremst trenger, er mer kunnskap om disse tingene. HIBO som institusjon er naturligvis orientert mot næringslivet, men vi er opptatt av både fiske og petroleum, logistikk og handel, alt som kan bidra til økonomisk vekst i regionen.

Spørsmålet er, ifølge Mellemvik: Hvor mye offshoreindustri kan vi utvikle rasjonelt mens vi samtidig forsikrer oss om at også andre sektorer er skikkelig ivaretatt? Hva er mest verdifullt for samfunnet?

– Det er avgjørende at svarene på disse spørsmålene baseres på forskning av høy kvalitet, på fakta, ikke følelser.

Russlands Harvard

Sergej Vasilijev er visedirektør ved International Institute of Energy Policy and Diplomacy ved det prestisjetunge MGIMO-universitetet i Moskva.

MGIMO omtales gjerne som Russlands Harvard. En lang rekke samfunnsstopper i det gamle øst har gått gradene på MGIMO. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og Azerbadjans president Ilham Alyjev har begge studert der.

Men universitetet ser samarbeidet med lille Bodø og lille Norge som viktig.

– Vi får tilgang på norske selskaper og utdanningsmiljøers ekspertise på å utvinne hydrokarboner i Arktis og ute til havs. Videre deler vi kunnskaper om opplæring av spesialister under norske og russiske forhold.

– I Russland har vi mye erfaring og kunnskap om store olje- og gassprosjekter, men alle disse er på land, ingen er offshore, forklarer Vasilijev.

De felles masterprogrammene fungerer også som en grunnmur for et større framtidig samarbeid mellom norske og russiske selskaper, og blir en arena for å møtes, fortsetter han. I tillegg ser Vasilijev samarbeidet som en god mulighet for å lære mer om hvordan rikdommen kan settes i bruk på en god måte.

– For oss som forskere er det nyttig å se hvordan norske myndigheter utnytter og regulerer utvinningen av olje og gass med tanke på både befolkningen og miljøet. Høyteknologisk utstyr blir brukt og ulike selskaper opererer sammen innenfor det norske systemet, slår visedirektøren fast.

Nordamerikansk nettverk

HIBOs kompetanse om nordområdene, og de russiske nettverkene, gjør høgskolen attraktiv for nordamerikanske universiteter. Nylig gikk HIBO inn i et partnerskap med universitetet i Alberta, Canada, og universitetet i Texas, Austin: ”Energy in the New Time: Energy Sustainability in the High North”.

Jan Oddvar Sørnes, førsteamanuensis ved HIBO, leder dette partnerskapet. Nordområdehysteriet, som han kaller det, er utbredt kun i Norge. Men interessen vokser raskt i Russland, Canada og USA, ettersom behovet for å sikre framtidige energiressurser blir mer og mer presserende.

– Arktis er ungt som forskningsområde og vi trenger stadig mye forskning. Framfor alt trenger vi en helhetlig tilnærming, en samlet sirkumpolar satsing. For oss er det helt naturlig å knytte våre to norsk-russiske masterprogrammer til nordamerikanske universiteter. Og det er nettopp hva dette nye norsk-nordamerikanske partnerskapet handler om, forklarer Sørnes.

Det er en helt ny virkelighet for petroleumsindustrien nå, slik Sørnes ser det. Før møtte industrien et klart sett av regler og lovgivning, innhentet lisenser og startet prøveboring.

– I dag er alt sammen mye mer komplisert. Sannheten er at vi lærere og forskere bare er i en tidlig fase i å forstå alle disse mekanismene. Lokalt engasjement er mye større enn det pleide å være.

– Urbefolkningers rettigheter har ennå ikke blitt satt skikkelig på prøve. Hva bør være deres utbytte? Disse spørsmålene er langt fra ferdigdiskutert, advarer Jan Oddvar Sørnes.