Utviklingen i Stavanger-regionen har vært tuftet på samhandling mellom olje og gassindustrien, regionale myndigheter og forskningsinstitusjonene i området.

I Aberdeen har utviklingen skjedd gjennom en markedsutvikling i konkurrerende selskaper uten særlig innblanding fra myndighetene og i liten grad i samspill med de lokale forskningsinstitusjonene. Forskningsinnsatsen er kanalisert til Edinburgh og London.

Prosjektet

Denne forskjellen kommer frem i et forskningsprosjekt utført av International Research Institute of Stavanger (IRIS) i samarbeid med Massachusetts institute of Tecnology (MIT) i Boston.

Sammen med professor Richard Lester har forskningsleder Martin Gjelsvik ledet prosjektet, som er ett av totalt 23 prosjekter om regional næringsutvikling i Europa, USA og Asia.

I sammenligningen av de to regionene, er det ikke mulig å peke ut den ene eller andre som vinner, men de to regionene har to ulike innovasjonssystemer.

Mobilitet

- Samarbeidet mellom Universitetet i Stavanger (UiS), International Research Institute of Stavanger (IRIS), og industrien, er et kjennetegn for denne regionen i motsetning til Aberdeen, sier Martin Gjelsvik.

- Gjennom dette samarbeidet har vi fått en kompetanse i personer som har vandret mellom UiS, IRIS og industrien. Denne mobiliteten har skapt innovasjon og teknologiutvikling.

Gjelsvik understreker at samarbeidet med olje- og gassvirksomheten er av vital betydning for UiS også i fremtiden. IRIS/MIT-studien antyder at fornyelsen av olje- og gassindustrien har mye å hente på et sterkere forskningssamarbeid.

- Fått tyngde

- UiS har fått tyngde gjennom olje- og gassvirksomheten i regionen, fastslår Gjelsvik.

- I utviklingen av olje- og gassindustrien var HiS/UiS sin primære rolle å utdanne folk. Tilgangen på arbeidskraft har vært en viktig faktor for bedrifter som har lokalisert seg her i regionen.

- UiS-forskning har sammen med anvendt forskning i IRIS også gitt vesentlige bidrag. Nærheten til bransjen har vært en positiv konkurransefaktor. Ulikt Aberdeen har de regionale utdannings- og forskningsinstitusjonene vært lydhøre for industriens behov, mener Gjelsvik.

Strategiske grep

- I den videre utviklingen er det lett å la seg inspirere av Silicon Valley eller klyngene rundt MIT i Boston. Her har det utviklet seg helt nye næringer knyttet til IT/internett og bioteknologi.

- Silicon Valley-klyngen har lenge vært selve prototypen på fremtidens næringsutvikling og verdiskaping med fokus på teknologiutvikling, etablering av stadig nye bedrifter, inkubasjonsvirksomheter og kommersialisering gjennom tilførsel av venturekapital.

- Denne modellen passer ikke for alle regioner og bør ikke kopieres av oss som eneste løsning, hevder Gjelsvik.

- Må tilpasse seg regionen

- Undersøkelsen vi har gjennomført sammen med MIT, viser at universitetene må tilpasse sine strategier til regionens spesielle utfordringer. Oljeindustrien må for det første utvikle ny teknologi og finne nye organisasjonsformer for å kunne overleve.

- Det dreier seg om å fornye eksisterende virksomhet gjennom e-drift, sikkerhet, økt oljeutvinning og haleproduksjon. Dette krever fortsatt gode dialoger med operatørselskapene og oljeserviceselskapene i regionen og de teknologiske nisjebedriftene.

- Her har UiS og IRIS et fortrinn framfor Aberdeen. Våre funn viser at vi er mer samarbeidsorienterte enn forskningsinstitusjonene i Storbritannia, sier Gjelsvik.

- Kvaliteten på våre utdanningsinstitusjoner og relasjonene til næringslivet blir dermed avgjørende for regionens, bedriftenes og det offentliges utvikling.

Publikasjoner

Gjelsvik mener at UiS må fortsette det strategisk vellykkede samarbeidet med næringsliv og industri i regionen.

Samarbeidet har blant annet resultert i publisering av papers innenfor olje-segmentet i Society of Petroleum Engineers (SPE). Stavanger-regionen skiller seg klart fra Aberdeen-regionen på publiseringssiden.

Av 308 papers som er produsert av UiS/HiS og RF-Rogalandsforskning/IRIS i tidsrommet 1990-2004, er 38 prosent produsert av egne forskere i de to institusjonene, mens 62 prosent er produsert i samarbeid med industri og næringsliv.

I Aberdeen-regionen er rundt 60 prosent av 70 rapporter produsert av forskningsinstitusjonene, mens rundt 40 prosent er produsert i samarbeid med næringsliv og industri.

- Langsiktighet viktig

- I fremtiden må UiS fortsatt knytte relasjoner til selskaper som forstår universitetets integritet og annerledeshet og ser behovet for egen fornyelse.

- Langsiktige og tålmodige ressurser er nødvendig for å teste ut flere ideer og skape radikale innovasjoner. Kanskje i særlig grad innenfor områder som fornybar energi, havbruk og medisin.

- Tanken om at grunnforskning og oppdragsforskning er uforsonlige motpoler er feil. Innenfor de områdene som allerede er nevnt, trenger vi brukerinspirert grunnforskning. Slik forskning gir både ny innsikt og forståelse, samtidig som den anvendes, mener Gjelsvik.

Sterke regioner

Ett av hovedpoengene i IRIS-studien er at fremtidig næringsutvikling og verdiskaping vil skje i regionene.

- Det er de sterke regionene som vil overleve i fremtiden, og det stiller krav til regionalt samarbeid i konkurransen med andre regioner i verden. Samarbeid er noe vi kan i denne regionen, fastslår Martin Gjelsvik.

- Stavanger-regionen skiller seg ut fra andre regioner i den harde infrastrukturen med kommende tunnelprosjekter som Ryfast, Rogfast og Risavika havn.

- Det er en infrastruktur som skal få regionale varer raskere frem til EU og verdensmarkedet. For eksempel trenger Nutreco rask atkomst til Risavika for videre varetransport sørover.

Utvider arbeidsmarkedet

- Denne infrastrukturen har også en annen og vel så viktig funksjon: den utvider arbeidsmarkedet.

- Haugalandet, Ryfylke, Stavanger og Jæren blir ett arbeidsmarked. Arbeidsmarkedet blir større og mer mobilt, det blir enklere for bedriftene å skaffe seg den kompetansen de trenger.

- Det gjør det attraktivt for bedrifter å etablere seg i regionen vår, sier Gjelsvik.

Verdiskaping i universitetsbyene

- Fremover vil næringsutviklingen og verdiskapingen i Norge i stor grad skje i storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand, som er identisk med regioner som har universiteter eller vil få det, sier Gjeldsvik.

- Relativt sett utfører imidlertid næringslivet større forskningsaktivitet i Stavangerregionen enn i Trondheim og Oslo.

- Dette gir UiS nok et incitament for en god dialog med næringslivet, som kan styrke finansieringen av UiS, avslutter forskningsleder Martin Gjelsvik.