Med de kunstige oljene kan forskerne gjøre beregninger og eksperimenter som effektiviserer transport og separasjon av komplekse brønnstrømmer med olje, gass, vann og partikler.

Så hvorfor har ikke oljeindustrien med sin over hundreårige historie gjort dette tidligere?

– Dette er vanskelig. Vi snakker om ganske hårete ting, og her er norsk forskning verdensledende, sier Erik Holm.

Samler kreftene

Holm har ledet oppbyggingen av FACE – Multiphase Flow Assurance Innovation Centre – som ble etablert som Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) med støtte fra Forskningsrådet i 2007.

Her har de gamle «rivalene» Institutt for energiteknikk (IFE), SINTEF og NTNU gått sammen som partnere. Dermed er hele tyngden av denne forskningen samlet. Bak etableringen lå også et ønske fra oljeindustrien om å samle kreftene.

– Det har vært en utfordring for industrien å gjøre forskning hos de tre institusjonene og selv måtte samordne resultatene. Vi så alle et felles behov for grunnleggende forståelse av komplekse væsker, eller fluider som det heter på oljespråket.

– Dette er blitt stadig viktigere med installasjoner på havbunnen, lengre transportavstander og mer komplekse brønnstrømmer, sier Holm.

Han har hatt sin base hos IFE på Kjeller som er vertsinstitusjon for FACE.

– Det er selvfølgelig en utfordring å drive et senter der partnerne konkurrerer med hverandre, men jeg tror det er riktig å si at vi har funnet en form der vi i stor grad unngår konkurransebiten, sier Holm.

Holm går nå av som leder for FACE og Johan Kristian Sveen overtar jobben 1. september. Sveen har vært tilknyttet FACE gjennom GE Vetco Gray, og har som professor II ved Universitetet i Oslo arbeidet med måleteknikker som benyttes i FACE.

Patenterer kunstig fluid

– Å sikre god flyt i rørledninger og oppnå rask og lønnsom separasjon av brønnstrømmen koker i stor grad ned til å forstå hvordan blandingene av olje, gass, vann og partikler oppfører seg.

– Vår visjon er å koble sammen kjente verktøy som overflatekjemi og fluidmekanikk på nye måter. Tradisjonelt har kjemikerne jobbet med grunnleggende studier i småskala, mens IFE og SINTEF har jobbet med mekaniske modeller i større skala.

– Nå kan vi kombinere arbeidet gjennom FACE, forklarer Holm, som sier at man allerede har fått til genuint nytt samarbeid.

– For eksempel har Ugelstadlaboratoriet ved NTNU karakterisert eksisterende oljer fra Statoil, og brukt disse dataene til å lage kunstige fluider som etteraper egenskapene til den virkelige oljen. Her har vi lykkes med å kombinere overflatekjemi og fysiske (makroskopiske) egenskaper på en mye bedre måte enn hva som har vært mulig tidligere, forteller Holm.

De kunstige fluidene benyttes til forsøk i de store «fluidlaboratoriene» hos IFE og SINTEF. Normalt utføres ikke slike forsøk med virkelige oljeblandinger fordi det er betydelige helse- og sikkerhetsproblemer knyttet til bruk av ekte råolje, og fordi de ikke er gjennomsiktige slik at man kan se hvordan de oppfører seg.

– Med kunstige fluider som etteraper egenskapene til virkelige fluider har vi fått et unikt hjelpemiddel som hele oljeindustrien er interessert i, sier Holm.

I juni søkte Ugelstadlaboratoriet patent på et kunstig fluid, og vil stå som eier av patentet. Alle partnerne i FACE får imidlertid tilgang til all informasjon knyttet til væsken.

Lenke:

Forskningsrådet: Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)