Oljerør melder fra om helsa si

I går ble oljerør fullpakket av elektronikk ført ut i havet ved Orkanger havn. Rørene er de første i verden som kan melde fra om tilstanden sin inn til land.

Publisert
Prosjektleder Ole Øystein Knudsen bivåner sjøsettingen av oljerøret som skal testes i havna på Orkanger. (Foto: Thor Nielsen)
Prosjektleder Ole Øystein Knudsen bivåner sjøsettingen av oljerøret som skal testes i havna på Orkanger. (Foto: Thor Nielsen)

Om prosjektet

SmartPipe er et 6-årig forskningsprogram (2006-2013) som har som mål å forene materielle nedbrytningsmodeller og analyseverktøy med sensordata fra olje- og gassrør – for å oppnå øyeblikkelig tilstandskontroll

Partnere: Sintef, Force Technology, Bredero Shaw, ebm-Papst, Siemens, Technip, Eni, ConocoPhilips, Petrobras og Total.

Med oljeutvinning på stadig større dyp og i mer miljøsensitive områder, må tilstanden på oljerørene som skal føre den varme brønnstrømmen inn til en produksjonsplattform, være god.

Målet for forskningsprosjektet SmartPipe er overvåking i sanntid.

For hver 24. meter er det plassert sensorbelter på de nye oljerørene. Utenpå stålrøret som frakter brønnstrømmen, ligger et tykt isolasjonslag med polypropylen. Her er elektronikken skjult, og her sendes dataene trådløst langs røret inn til land eller en plattform. 

Forskere fra Sintef har utviklet et helt nytt konsept for å sende data via et belte med en rekke sensorer som skal måle veggtykkelse, strekk, temperatur, vibrasjon og akselerasjon på røret.

Lykkes de med dette, er Norge først i verden med konseptet som har nasjonalt og internasjonalt potensial.

Mange ting som må virke

På Orkanger skal 250 meter med rør ut i havet for å testes. Det er en liten brøkdel av et reelt oljerør som kan være over hundre kilometer langt.

 (Foto: (Illustrasjon: Sintef))
(Foto: (Illustrasjon: Sintef))

Likevel er det nok til at forskerne får testet det de er ute etter:

Overlever elektronikken under havoverflata, fungerer røret som det skal etter å ha vært gjennom en produksjonsprosess der temperaturen har vært oppe i 200 grader? Og greier sensorene å sende informasjon inn til folk på land?

Fra regelbasert til løpende overvåking

– I dag er all tilstandskontroll av rørene basert på regler, forteller prosjektleder Ole Øystein Knudsen ved Sintef.

– Man baserer seg på inspeksjoner hvert femte år. Med de nye rørene som overvåker seg selv og gir oss løpende informasjon, vil man ha en helt annen kontroll på tilstanden på røret, og vil kunne sette inn tiltak på et tidlig stadium.

Knudsen forteller at det for eksempel tilsettes stoffer i små konsentrasjoner for å bremse korrosjon i røret de fleste rør. Med det nye systemet vil man kunne oppdage feil i tilsetningen på et tidlig stadium og gjøre korreksjoner.

– Et annet viktig område er overvåking av frie spenn langs røret. Deler av røret vil kunne henge fritt i vannet, begynne å svinge og få utmattingsbrudd på grunn av kupert sjøbunn.  Dette kan vi også avverge med de nye rørene, forteller Ole Øystein Knudsen.