Handelshøgskolen i Bodø (HHB) og MGIMO-universitetet i Moskva står i spissen for et nytt forskningsnettverk innen fagområdet energiledelse. Målsettingen er styrket forskningskompetanse i spenningsfeltet energi og Nordområdene.

Bakgrunnen for satsingen er særlig utnyttelsen av de store olje- og gassressursene på norsk og russisk side i Barentshavet, men også behovet for å utnytte fornybare energikilder på en mest mulig effektiv måte.

Står i kø

En energihungrende verden har forlengst kastet sine øyne på våre nærområder i nord - og internasjonale oljeselskaper står nå i kø for å få slippe til.

Snøhvit-feltet utenfor Hammerfest settes etter planen i produksjon 2007, samtidig som utbyggingen av det store Stockmann-feltet på russisk side - verdens til nå største kjente gassreservoar til havs - ventelig vil komme i gang.

Det grunnleggende forskningsspørsmålet som nå stilles i Bodø og Moskva er dette:

Hvordan skal vi på en best mulig måte nyttegjøre oss de store energiressursene slik at de kommer best mulig til nytte for regioner, nasjoner og det globale samfunn - og uten at det går ut over eksempelvis miljøinteresser, lokalbefolkning og allerede etablerte næringsveier?

Omfattende samarbeid

HHB har gjennom det siste tiåret bygd opp et omfattende samarbeid innen forskning og utdanning med universiteter i St. Petersburg, Murmansk og Arkhangelsk.

For et par år siden kom også det prestisjefylte MGIMO-universitetet i Moskva med en henvendelse til Bodø-miljøet om å utvikle samarbeid innen fagfeltet energiledelse.

Resultatet ble etableringen av et felles institutt - Institute of Russian-Norwegian Energy Cooperation - geografisk lokalisert i Bodø og med forskningsoppgaver knyttet til Barentshavet og Nordområdene øverst på dagsorden.

Ledende rolle

MGIMO-universitetet (Moscow State University of International Relations) en en svært tradisjonsrik og velrenommert utdannings- og forskningsinstitusjon.

Universitetet har en nær tilknytning til det russiske utenriksdepartementet, og utenriksminister Sergej Lavrov sitter også i universitetets Advisory Board.

Institusjonen har gjennom mange år hatt en ledende rolle når det gjelder undervisning og forskning innen geopolitiske og makroøkonomiske fagområder, også knyttet til global energiproblematikk.

Samarbeidet mellom MGIMO og HHB innebærer blant annet en MBA i energiledelse med næringslivet som målgruppe.

Handelshøgskolen i Bodø bidrar på sin side i samarbeidet med kompetanse i bedriftsøkonomiske fag på bred basis, men særlig innen innovasjon og entreprenørskap, økonomistyring, transport- og etikk/miljø-fag.

Alternative energikilder

Det er imidlertid ikke bare utvinning av fossile energikilder som olje og gass som står i fokus. Også fornybare energikilder som vannkraft, vind, havstrømmer og biobrensel vil bli viet oppmerksomhet.

De planlagte forskningstemaene er for eksempel prismekanismer og offentlig regulering av energimarkedene, etablering av markeder for såkalte “grønne sertifikater” (jfr. Kyoto-avtalen), investeringsrisiko i energisektoren, rammebetingelser og reguleringer av energiproduksjon, identifisering og kvantifisering av regionale utviklingsmuligheter i Nordområdene, ulike forretningsmodeller på energiområdet, det globale energimarkedet, og prosjektledelse ved store og komplekse industriutbygginger.

Utviklingen av energiledelse som fag ved HHB har kommet i stand som følge av betydelige donasjoner fra en rekke nordnorske kraftselskaper, hvorav Salten Kraftsamband og Bodø Energi er de største.

Ved hjelp av disse donasjonene fikk høgskolen i fjor opprettet seks stipendiatstillinger innen fagfeltet. Samtlige av disse stillingene er nå besatt av unge forskere som arbeider med sine doktorgrader innen et fagfelt som vil være av stor betydning for verdiskapning og velferd i Norge og Russland - men også for natur og miljø i vår del av verden.