Midt i miljøstormens øye

Muligheten for leteboring i Lofoten–Vesterålen satte følelsene i sving under valgkampen. Forskerne som overvåker offshorevirksomheten er mer opptatt av fakta.

Publisert
Akvaplan-niva leverer forsknings- og overvåkingsresultater som veier tungt når både oljeselskaper og myndigheter skal vurdere en eventuell oljevirksomhet i nye havområder. (Foto: Polarmiljøsenteret)
Akvaplan-niva leverer forsknings- og overvåkingsresultater som veier tungt når både oljeselskaper og myndigheter skal vurdere en eventuell oljevirksomhet i nye havområder. (Foto: Polarmiljøsenteret)

Akvaplan-niva

  • Gjennom sine 25 år har Akvaplan-niva utviklet seg fra en liten tomannsbedrift til å bli en betydelig aktør og leverandør av forsknings- og overvåkingsresultater.
     
  • Bedriften har i dag 50 ansatte fra 16 ulike land, med hovedkontor og laboratorier i Polarmiljøsenteret i Tromsø, datterselskap i Russland og avdelinger i flere land.
     
  • Akvaplan-niva er en viktig medspiller i det faglige konglomerat som utgjør Polarmiljøsenteret.
     
  • Havmiljøavdelingen i Akvaplan-niva har 15 medarbeidere som blant annet arbeider med å gå offshoreaktiviteten etter i sømmene.
     
  • I år analyserer Akvaplan-niva 980 bunnprøver, samlet inn fra Ormen Langefeltet i sør, til Nornefeltet lengst nord.
     

Akkurat nå befinner forskere i Tromsø seg midt i stormens øye:

De forsker på hva som vil kunne skje hvis det skulle forekomme et petroleumsutslipp utenfor Lofoten og Vesterålen.

Da er det viktig å lære av erfaringer: Hva har mer enn 40 års offshoreaktivitet medført av påvirkninger i norske havområder?

Saken om mulig åpning av Lofoten–Vesterålen for leteboring har til en viss grad preget valgkampen, i form av meninger og følelser.

Leder for Havmiljøavdelingen i Akvaplan-niva, Lars-Henrik Larsen, er langt mer opptatt av troverdige fakta.

- Petroleumsindustrien er strengt regulert og foretar omfattende analyser av den risiko som aktiviteten medfører, både for mennesker, verdier og ytre miljø, forteller Larsen.

Gradvis mot nord

Fra starten i Nordsjøen har offshorevirksomheten gradvis beveget seg mot nord, og det er innført strengere forvaltningsregimer for å forebygge miljøskader i nord. Også industriens verktøy til analyse og vurdering av miljørisiko er under konstant utvikling og forbedring.

- Vår økotoksikologiske forskning har som et viktig delmål å bestemme hvor følsomme arktiske fisk, plankton og bunndyr er for olje, kjemikalier og utslipp fra industrien. Resultatene brukes til å forbedre metodene for analyse av den miljørisikoen som petroleumsvirksomhet i nord utgjør.

- Dette forutsetter en kombinasjon av grunnforskning og anvendt forskning, og vi samarbeider med industrien om utvikling av verktøy for miljøovervåking og risikovurderinger, sier Larsen.

Med lupe og pinsett

Spesialister fra Akvaplan-niva sitter med lupe og pinsett og leter i hundrevis av bunnprøver fra Norskehavet.

Denne overvåkingen av offshorevirksomheten er i realiteten noe av den forskningen som gir mest direkte informasjon om miljøpåvirkningen fra industrien, og dermed også mest igjen både i form av penger og miljø.

Og det er dette det ofte koker ned til når man skal snakke om nyttig forskning; nitid arbeid over tid og riktig tolkning og anvendelse av resultatene.

Konsekvens

Lars-Henrik Larsen og Gunhild Garte Nervold i Akvaplan-niva diskuterer prøver tatt på havbunnen ved Nornefeltet. (Foto: Helge M. Markusson)
Lars-Henrik Larsen og Gunhild Garte Nervold i Akvaplan-niva diskuterer prøver tatt på havbunnen ved Nornefeltet. (Foto: Helge M. Markusson)

Larsen gir et godt bilde av hva slik forskning dreier seg om.

- Ved et oljeutslipp er mye av oppmerksomheten rettet mot for eksempel fugler som har fått fjærdrakten skadet av oljesøl. Fuglene skades på en iøynefallende og lett detekterbar måte, og oljeskadet fugl er nærmest blitt et symbol for oljesøl.

- Fugl som skades eller omkommer av oljeseøl er naturligvis ille, men man glemmer ofte at når oljesølet er borte fra havoverflaten, opphører den direkte påvirkningen for de fleste artene.

- Skades derimot de små organismene som lever på og i havbunnen og i vannsøyla som fugler og fisk lever av, er det ingen fjernsynskameraer som får det med seg, men skadene kan være både mer langvarige og mer alvorlige.

- Det er slike ting vår forskning gir svar på, forklarer Larsen.

Og om han er for eller i mot oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen?

- Min mening er ikke interessant her, det er derimot resultatene vi leverer!