Intelligent gelé skal redde oljefelt

Det er Olje-Norges mareritt: Oljeproduksjonen daler, og istedenfor dyrbar olje kommer forurenset vann. Men nå finner smarte hjerner ut nye måter å unngå vannet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I 1990 produserte Statfjordfeltet 600 000 fat olje om dagen, og 100 000 fat vann. I dag produserer feltet 600 000 fat vann og 100 000 fat olje.

Vannet er langt fra Farris-kvalitet, med mye kjemikalier og olje. Ikke nok med det: Vannet bruker opp kapasiteten på plattformene.

Nå skal firmaet IOR Chemco forsøke å minke produksjonen av det forurensete vannet, godt hjulpet av forsker Arne Stavland ved IRIS, tidligere Roglandsforskning.

Vann som forurenser

- Se på denne, sier Stavland inne på laboratoriet.

Han holder opp en flaske med ett lag slimete stoff over ett annet med olje. Flaskens budskap er enkelt: Det slimete stoffet har vært vann. Da de tilsatte en polymer forvandlet vannet seg til en geleklump.

I prinsippet det samme som skjer når du lager gelé hjemme på kjøkkenbenken. Polymeren binder seg derimot ikke til olje. Men hvordan virker dette nede i et oljereservoar?

Tenk deg et reservoar delt inn i både olje og vannsoner. Når forskerne sprøyter ned sine spesial designete stoffer i brønnen reagerer de med vannet i vannsonene. Etter en stund blir en gelé dannet, og tetter igjen porene.

Etter hvert kommer ikke vannet ut i brønnen, og vannproduksjonen synker.

Kommersialisert kunnskap

- Vi spretter champagnen om vi lykkes, sier Jørn Bergeland i selskapet IORChemco.

Firmaet er resultatet av Stavlands forskning. Til våren skal middelet testes i brønner på både Brage- og Gullfaksfeltet.

"Sigve Aspelund i IOR Chemco viser frem kjemikaliene som man håper skal redde fremtidig oljeproduksjon."
"Sigve Aspelund i IOR Chemco viser frem kjemikaliene som man håper skal redde fremtidig oljeproduksjon."

Metoden er allerede prøvd ut på Veslefrikkfeltet med hell.

Oljeproduksjonen steg i brønnen de testet, og 35-40 prosent mindre vann ble pumpet opp. Nå som norsk sokkel er inne i en moden fase vil vannet bli et stadig større problem.

Høy produksjon av vann gjør at brønner må stenges. Det betyr tapte penger for oljeselskapene og den norske stat.

Metoden virker også på sand. Stadig mer sand blir produsert opp fra dypet i brønnene.

Geléen skal virke bindende, og hindre sanden. På denne måten forlenges også levetiden til brønnen.

Viktig med diagnose

Stavlands og IOR Chemcos intelligente gele virker ikke på alle felter.

- Som lege stiller du diagnosen. Er diagnosen feil hjelper heller ikke medisinen. Det samme gjelder nede i oljereservoaret, sier Stavland.

Dersom du har en sone hvor både olje og vann pumpes opp, vil geleen ha mindre virkning. Forklaringen er enkel: Da vil geleen stanse både vann og olje fra å komme ut i brønnen.

Dette er en stor utfordring. Derfor jobber Stavland for tiden med å raffinere metoden ytterligere med stadig mer intelligente geléer.

- Vi ønsker i størst mulig grad å hindre blokkering av oljesonen, sier han.

Langsiktig tenkning

Prinsippet kan virke enkelt og banalt, men forskerne har jobbet systematisk med mye prøving og feiling.

- Ti år tok det fra vi startet til vår forskning ble anvendt kommersielt, sier Stavland.

- Dette viser at man må tenke langsiktig når det gjelder forskning, sier Erik Skaug, programkoordinator i PETROMAKS programmet i Norges forskningsråd.

Forskningsrådet har vært med å støtte forskningen på slike polymerer i flere faser.

- Forskning som viser seg anvendbar er selvsagt en bonus, sier programkoordinatoren.

Stavland bedyrer imidlertid at det faglige interesserer ham mest.

- Ellers hadde jeg ikke holdt på med dette, men det er selvsagt fint at ideene blir brukt, sier han.

Powered by Labrador CMS