For å finne olje bruker geologer alt fra seismikkskudd på havbunnen til dynamittkasting fra snøscootere for å analysere lydbølgene nedover i berggrunnen.

Det nyeste våpenet i jakten på olje er kartlegging fra luften med droner.

– Dronene er egentlig et avansert kamerastativ som hjelper geologer til å kartlegge utilgjengelige landområder på en rask måte. Den kan lette arbeidet med å karakterisere geologien og finne olje, sier forsker Aleksandra Sima ved Senter for integrert petroleumsforskning (Uni CIPR).

Forskere ved senteret har nylig skaffet seg en drone. Et kamera festet til dronen kan ta luftfoto av stein og fjellflater.

Virtuelt feltarbeid

Sima er droneansvarlig i forskergruppen Virtual Outcrop Geology (VOG), som lager digitale 3D-kart av terrenget. Ved hjelp av laserskannere, infrarøde sensorer og digitale kamera gjenskaper forskerne realistiske, virtuelle kartmodeller.

Hvert minste piksel i bildet kan lagres med informasjon om mineraler og bergarter.

Med disse høyteknologiske modellene kan geologene foreta realistiske reiser over landskapet, à la Google Earth. På sitt virtuelle feltarbeid kan forskerne innhente informasjon om alt fra bergtype til sedimenttykkelse med et par museklikk.

– Terrengets overflate gjenspeiler ofte det som befinner seg under bakken, og samsvarer med bergartene under havbunnen.

– Når vi har oversikt over bergartene og mineralene i ett område, er det lettere å beregne hvor det finnes olje, og hvordan den strømmer gjennom et annet område, sier seniorforsker Simon Buckley, leder for VOG.

Raskt og rimelig

Til nå har forskerne brukt bakke- baserte laserskannere (LIDAR), infrarøde sensorer og kameraer til å gjenskape terrenget. Men det å sette instrumenter rundt omkring på bakken er tidkrevende og begrenser seg til lavereliggende områder.

I høyereliggende landskap som faller i skyggen av sensorene, for eksempel bak knauser og høye fjellsider, har forskerne måtte feste kamera og lasersensorer på innleide helikoptre.

– Fordelen med droner er at de er mye billigere i bruk. Man kommer til overalt i løpet av kort tid og kan fotografere vanskelig tilgjengelige områder, forteller Buckley.

Dronebildene utfyller bildene fra lavereliggende terreng og utfyller bildene forskerne allerede har. Resultatet er mer nøyaktige og komplette 3D-modeller.

– Poenget er å samle alle modellene for å få et best mulig kart over det geologiske området, sier Buckley.

I tillegg til oljerelaterte prosjekter er teknikken blitt brukt i Sveits og Tyskland for å lete etter mineraler. Modellene kan også brukes i arbeidet med CO2-lagring, som Uni CIPR og UiB er involvert i.

– Det er ikke så vanskelig å samle en punktsky av lasermålinger og presentere disse. Det vanskelige er å bruke disse til geologisk analyse, mener Buckley.
Helikopter på kontoret

Dronen flys fra bakken som et radiostyrt fly og tar bilder av jorden fra luften. Fra bakken kan piloten også kontrollere kamera.

For å få tillatelse til å fly droner i forskningsøyemed må man bevise overfor norske luftfartsmyndigheter at man kan fly. Sima har øvd i en flysimulator og flydd minihelikoptre på kontoret.

Forskerne må også gjennom en omfattende søknadsprosess. Sima holder på å levere fra seg en 70 siders søknad, som beskriver alt fra forskningsprosjekter til institusjonens sikkerhetsrutiner.

– Det verste som kan skje er at vi styrter og treffer folk. Men vi kommer ikke til å fly i befolkede områder, forsikrer Sima.

Dronen har dessuten innebygde sikkerhetskomponenter. I tilfelle trøbbel kan piloten trykke på en nødknapp som gjør at dronen umiddelbart lander på egenhånd.

Med andre ord, ingen grunn til alarm om du skulle befinne deg i et område der oljedroner er på jakt. Det er uansett ikke deg de er ute etter.