Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel blir i år gitt til Robert B. Wilson og Paul R. Milgrom ved Stanford universitet i USA.

- Wilson har vært æresdoktor ved Norges Handelshøyskole i Bergen siden 1986 og besøkt oss flere ganger, forteller Jarle Møen, instituttleder ved institutt for foretaksøkonomi.

Vi har snakket med hans kollega, instituttleder ved samfunnsøkonomisk institutt.

- Dette er et veldig godt valg! Wilson og Milgrom har utviklet økonomiske teorier som får stor praktisk anvendelse særlig for offentlige innkjøp av tjenester, men også for private som kjøper objekter der verdien ikke er kjent, sier professor i samfunnsøkonomi Eirik Gaard Kristiansen ved NHH til forskning.no.

Forskningen deres er til fordel for kjøpere, selger, skattebetalere og samfunnet som sådan, heter det i begrunnelsen fra komiteen.

Vinnerens forbannelse

Kunst- og antikvitets-auksjoner er kanskje den mest kjente formen for auksjon for folk flest: Første, andre tredje gang solgt!

Men auksjoner er overalt, og brukes både når du skal kjøpe eller selge brukte ting på ebay, kjøpe bolig eller kjøpe tjenester som å hyre noen til å pusse opp badet.

Og det er store verdier som flyttes mellom kjøpere og selgere. Hvis man som kjøper har for lite informasjon, kan man risikere å betale for mye for et objekt eller tjeneste.

Som hvis man kjøper en fiskekvote til flere millioner og ikke vet nok om etterspørselen etter fisk. Eller du byr på en bolig, men ikke aner at badegulvet under flisene er fullt av råte.

- Tenk deg hvis du må by på et produkt uten å vite hva andre byr, men må skrive beløpet i en lukket konvolutt. Du aner ikke hva de andre byr. Vinner du da, kan det være at du har betalt alt for mye, sier Kristiansen.

- Det er dette som heter vinnerens forbannelse. Derfor er det viktig å designe auksjonen på best mulig måte, sa komitelederen i begrunnelsen.

Problem om kjøperne har ulik informasjon

Det er viktig å skille mellom objektiv og subjektiv verdi. Både med boliger og særlig kunstverk er det annerledes, fordi objektet eller tjenesten kan ha en affeksjonsverdi i tillegg til markedsverdi.

Kjøper du et maleri, vil du ha det på veggen, selv om du i tillegg har kjøpt det som en investering.

- Når du kjøper bolig er det en åpen auksjon, der du får mer informasjon underveis om objektets markedsverdi i budgivningen. Hvis andre er villig til å by over ditt bud, får du signal om at boligen har en markedsverdi som gjør deg tryggere på hva den er verdt og at du får solgt boligen senere, forklarer Kristiansen.

- Men hvis noen av budgiverne på auksjonen har mer informasjon enn andre, kan man tape store penger.

- Problemet er når andre i budrunden vet mer enn du, for eksempel hvis en håndverker som var på visning skjønner at det er store mangler ved boligen, som vil koste mye å utbedre, forklarer Kristiansen.

Strømkvoter, offentlige anbud

Mobilselskaper kjøper frekvenser på auksjon, fiskere kjøper fiskekvoter, havbruksselskaper kjøper oppdrettskonsesjoner og strømselskaper kjøper elektrisitet på auksjon.

- Da er det viktig å vite hvilken pris man kan få solgt varene for, slik at man ikke betaler for mye, forklarer Kristiansen.

Wilson og Milgram har vist at oppdragsgivere som utlyser anbud som broer eller veier, bør legge ut mest mulig informasjon om undersøkelser de har gjort om grunnforhold og lignende.

Prisvinnerne har også bidratt til å løse auksjoner som gjelder flere kvoter som ikke selges samtidig.

- Det gjelder for eksempel mobilselskaper som vil kjøpe lisenser, og gjerne vil ha den samme frekvensen i flere områder av landet. Forskerne har bidratt til at slike auksjoner kan knyttes sammen.

I slike tilfeller er det komplisert å vite hvilken pris man skal by.

Kan spare store offentlige utgifter

Bedre teorier på mest mulig effektive anbud, har stor betydning for offentlig bruk av penger.

Ved offentlige anbudskonkurranser som når offentlige etater skal bygge en bro, en tunell, eller annen infrastruktur, byr entreprenørene på en kontrakt.

- Problemstillingen er helt lik, men omvendt, fordi entreprenørene som skal gjøre jobben konkurrerer om å gjøre jobben best mulig til lavest mulig kostnad for den som får jobben.

- Også her er det viktig med informasjon, slik at entreprenøren ikke går med tap, eller det offentlige betaler for mye for jobben, sier Kristiansen.

Wilsons og Milgroms forskning har bidratt til at asymmetrien blir mindre, forklarer han.

- De har utviklet en praktisk måte å gjøre auksjoner effektive, slik at de som vinner frekvensen, tjener mest mulig penger på det.