De to amerikanerne hylles for å ha endret vår forståelse av økonomisk vekst.

De har utviklet metoder som brukes for å forklare noen av vår tids mest grunnleggende og viktige saker: langvarig bærekraftig vekst i verdensøkonomien og levekårene for verdens befolkning, heter det i begrunnelsen.

Nordhaus får prisen for å ha «integrert klimaendringer i langsiktig makroøkonomisk analyse» mens Romer får prisen for «integrering av teknologisk utvikling i langsiktig makroøkonomisk analyse».

Nordhaus var den første som utarbeidet en kvantitativ modell som beskriver det globale samspillet mellom økonomi og klima. Hans modell er nå utbredt og brukes for å undersøke konsekvensene av klimapolitikk, for eksempel CO2-avgift.

Romers forskning viser hvordan økonomiske krefter bidrar til å styre næringslivets villighet til å utvikle nye ideer og oppfinnelser. Romers forskning har dannet grunnlag for en modell som i dag har bidratt til store mengder ny forskning rundt reguleringer og politikk som bidrar til utvikling av nye ideer og langvarig velstand.

Nordhaus er professor ved Yale University. Romer er professor ved New York Universitys Stern School of Business.

En av de første

Det var ingen overraskelse at disse fikk prisen, ifølge økonomiprofessorer som forskning.no har snakket med. Spesielt William Nordhaus blir trukket fram.

– Dette er navn som har vært oppe flere ganger før, sier Michael Hoel til forskning.no. Han jobber med klimaøkonomi og er professor emeritus ved økonomisk institutt ved UiO.

– Mitt første møte med hans arbeid var da en forløper til DICE-modellen ble presentert på en internasjonal konferanse på slutten av 1970-tallet.

– Han var en av de aller første i økonomimiljøet som skrev om klimaendringer, og hvordan politikk kan brukes til å begrense klimaendringer.

Modellen til Nordhaus kalles DICE, og ble publisert på begynnelsen av 1990-tallet. Det står for Dynamic Integrated Climate-Economy, og den brukes blant annet av FNs klimapanel og den amerikanske miljøvernsetaten (EPA).

– Modellen brukes til å se for seg avveininger mellom kostnadene av klimaendringer, og kostnadene ved å unngå klimaendringer. Den tar også høyde for politikk som skal redusere utslipp, og for eksempel tapte inntekter som dette fører til.

Det er en åpen modell, så programvaren ligger tilgjengelig. Forskere kan bruke den til å endre forskjellige faktorer og se hvordan resultatene og kostnadene endrer seg. Modellen blir også kontinuerlig oppdatert.

– Modellen har vært et grunnlag for flere andre modeller, sier Hoel.

Paul Romer har også bygget noe av sitt arbeid på Nordhaus' tidlige forskning.

FNs klimarapport

Mandag kom det en ny IPCC-rapport som kommer med kraftige advarsler om hva menneskeskapte klimaendringer egentlig kan bety for oss. De advarer mot store effekter på blant annet matproduksjon og økosystemer.

Utslippene må reduseres drastisk fram mot 2050 i forhold til i dag, noe som vil føre med seg store kostnader.

Prisvinneren Paul Romer ble spurt om denne klimarapporten på pressekonferansen, og om han tror vi kan snu utviklingen.

– Det er mulig for mennesker å slippe ut mindre karbon, med noen avveininger. Når vi først begynner, er det ikke så vanskelig som vi tror, mener Romer.

– Folk sa det samme da vi skulle redusere KFK-gasser, at det kom til å bli veldig dyrt. Det viste seg å være en ikke-sak, sa han på telefonen under Nobelkomiteens pressekonferanse etter at vinnerne ble annonsert.

forskning.no har valgt å stenge kommentarfeltet i denne artikkelen.