Tradisjonell økonomisk teori kan ikke forklare hvorfor folk gir til veldedighet. Ernst Fehr tar høyde for at de vil være rettferdige.

Æresdoktor: Mennesker er ikke så egoistiske som økonomer går ut fra

Rettferdighet påvirker måten vi tenker og handler på i forbindelse med økonomi, mener stjerneøkonom som nettopp har blitt hedret av Københavns Universitet.

De fleste økonomer tar utgangspunkt i at mennesker er egoister.

Men det gjelder ikke den østerriksk-sveitsiske økonomen Ernst Fehr, som nettopp er utnevnt til æresdoktor ved Københavns Universitet.

Han har siden 1990-årene utfordret ideen om at egeninteresse er den største drivkraften for økonomien.

Han mener andre faktorer, som altruisme og en følelse av rettferdighet, også spiller en rolle – og mindre flatterende trekk som misunnelse.

En del av forskningen la han fram for et auditorium fullt av studenter, forelesere og andre interesserte.

Til stede var også Claus Thustrup Kreiner og Søren Leth-Petersen, som er professorer ved Økonomisk Institut ved Københavns Universitet og som jobber sammen med Fehr. De beskriver den nyutnevnte æresdoktoren som en pioner.

– Økonomer har vanligvis antatt at mennesker handler av egeninteresse, og det fungerer hvis du for eksempel står på butikken og skal kjøpe rekesalat, forteller Kreiner.

– Men i andre sammenhenger, som under lønnsforhandlinger, er det også andre ting som spiller inn – som altruisme, rettferdighetssans og misunnelse. Det er Fehr som har bygget rammeverket for å analysere dette og få det med i regnestykkene, sier han.

– Det er forholdsvis lett å formalisere og jobbe med egeninteresse i økonomisk teori, påpeker Leth-Petersen.

– Det er mye vanskeligere å måle hvem som er altruistisk og hvem som er egoistisk. Men Fehr har utviklet eksperimentelle metoder som kan hjelpe.

Mennesker har en kraftig rettferdighetssans

Mennesker har en velutviklet rettferdighetssans, påpekte Fehr i foredraget sitt.

Som jegere og sankere levde vi i et egalitært samfunn der mat og verktøy og politisk makt ble delt, fortalte han. For å understreke poenget, henviste han til en studie fra 2009:

Forskere tok for seg 15 helt ulike grupper – fra bachelorstudenter i USA til bønder i Papua Ny-Guinea og jeger-sankere i Tanzania.

Forskerne fikk dem til å spille en rekke spill – blant annet et Ernst Fehr har utviklet – «the third party punishment game».

Tre deltakere spiller om en sum penger. Halvparten av pengene ble gitt til deltaker 3, og den andre halvparten skal deltaker 1 fordele mellom seg selv og deltaker 2.

Deltaker 1 kunne ta så stor eller liten del av pengene som han ville, mens deltaker 2 ikke hadde noen innflytelse på fordelingen.

Deltaker 3 fikk muligheten for å straffe deltaker 1 med en bot, opptil 30 prosent av totalen.

Men hvis deltaker 3 valgte å straffe, ville han selv miste 20 prosent av sin andel.

På tvers av de ulike samfunnene fant forskerne at deltaker 3 mer enn gjerne ville straffe deltaker 1 hvis de syntes vedkommende hadde vært urettferdig – selv om det innebar at de selv ville tape på det.

Det var en helt spesiell skillelinje ved 50 prosent. Deltager 3 ville sjelden straffe hvis deltaker 1 tok 50 prosent eller mindre – men gjorde det oftere og oftere desto høyere andelen var over 50 prosent.

Ernst Fehr har lenge vært en av verdens mest innflytelsesrike økonomer. Nylig holdt han et foredrag ved Københavns Universitet i forbindelse med utnevnelsen sin som æresdoktor.

Arbeider bedre når kolleger er like

En annen studie Fehr formidlet, viste at likhet i lønn kan fremme produktiviteten.

Arbeidere i India ble delt inn i tre kategorier: høy, middels eller høy produktivitet.

I forsøket skjedde en av to ting:

  1. Arbeiderne fikk lønn avhengig av produktiviteten.
  2. Arbeiderne fikk samme lønn.

Forskerne oppdaget at arbeiderne var mer produktive hvis de fikk det samme i lønn – uansett produktivitet.

Verdensstjerne uten nykker

Fehrs forskning har påvirket hvordan vi kan forstå fenomener der tradisjonelle økonomiske teorier kommer til kort.

For eksempel er det vanskelig å bruke tradisjonell teori til å forklare hvorfor folk gir penger til veldedighet. Men det er helt naturlig når folk bekymrer seg for andre enn seg selv – noe Fehrs rammeverk tar høyde for.

I tillegg har forskningen hans gitt oss mer kunnskap om hva som ligger til grunn for folks meninger om skatt, velferd og ulikhet, forteller Søren Leth-Petersen.

– Gjennombruddsutgivelsen hans fra 1999 har fått over 14.000 siteringer. Det er utrolig mye, og det vitner om hvordan arbeidet hans har skapt et grunnlag for masse ny forskning, sier han.

– Fehr er æresdoktor ved mange andre universiteter rundt om i verden, noe som vitner om at han er en av de største stjernene innen økonomi. I tillegg er han utrolig hyggelig å jobbe med. Han er en verdensstjerne uten nykker og er veldig åpen for å diskutere empiri.

Det er Claus Thustrup Kreiner enig i:

– Ernst er åpenhjertig, virkelig kreativ, og nysgjerrigheten hans er utrolig inspirerende. Og han er over pensjonsalderen i Sveits, men jobber fortsatt seks dager i uka. Han brenner virkelig for det han gjør.

Hva er en æresdoktor?

Æresdoktorgraden er den høyeste akademiske anerkjennelsen uten at mottakeren allerede har forsvart en doktordisputas.

De aller fleste æresdoktorer ved Københavns Universitet er utenlandske forskere som som gjestelærere eller gjennom internasjonalt forskningssamarbeid har spilt en viktig rolle for forskning og forskerutdannelse ved universitetet.

Det er universitetets forskere som foreslår hvem som skal innstilles til æresdoktorgraden, men det er rektor som fatter den endelige beslutningen.

I 2022 har æredoktor-tittelen blitt delt ut fem ganger ved Københavns Universitet.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS