Noen flytter hjemmefra. Andre flytter til større bolig, noen til mindre.
I 2021 flyttet 800.000 personer inn i annen bolig, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
De aller fleste flytter kort. Nær 457.000 flyttet innenfor kommunen. 260.000 personer flyttet til en annen kommune. 54.000 flyttet inn til Norge, mens 34.000 flyttet ut av landet.
For mange betyr ny bolig mye glede og oppfylte ønsker. De har kanskje kjøpt sitt første hjem, eller de får et hus som passer bedre til familien. Mange flytter på grunn av ny jobb eller ny kjæreste.
Men det er dyrt å flytte.
Ikke alle vil flytte
Om du selger og kjøper, må du regne med et par hundre tusen kroner i utgifter til megler, gebyrer, annonsering og takst. I tillegg kommer alt du ikke regnet med, som at sofaen er for stor og kjøleskapet for lite i nytt kjøkken.
Det økonomiske løftet er en stressfaktor. Men det er mer.
Det er mye stress knyttet til flytting, skriver to forskere fra New Zealand i en ny studie om flyttestress.
For ikke alle flyttinger skjer fordi folk ønsker det eller til det bedre.
De mister kanskje gode naboer - eller hele nettverket sitt om de flytter langt. De må etablere nye rutiner, bli kjent på nytt sted og med ny jobb. Flytting kan føre til følelser av tap, fremmedgjøring og usikkerhet.
Om de bytter bolig på grunn av skilsmisse, sykdom eller dødsfall, er det en ekstra påkjenning.
Forskerne har målt hvor stressende flytting er.
Flytting er anstrengende
Statistisk sentralbyrå i New Zealand samler inn data om landets nær 5 millioner innbyggerne. Dette er blant annet spørreundersøkelser og statistikk om flytting, boliginformasjon, fysisk og psykisk helse, inntekt, sosiale stønader og yrke.
Forskere kan bruke dataene anonymt.
Forsker William Cheung fra University of Auckland og analytiker Daniel Wong fra et statlig selskap for byplanlegging koblet de ulike statistikkene til en modell for å måle stress.
Resultatene viser det samme som tidligere studier: folk blir stresset av å flytte.
Men noen er mer stresset enn andre.
Verre for de som eier
Forskerne sammenlignet folk som leier bolig med dem som flytter til bolig som de eier selv. Begge grupper ble sammenlignet med folk som ikke flyttet i det hele tatt. Studien omfatter voksne mellom 19 og 54 år.
Resultatene viser at huskjøpere er mye mer stresset enn dem som flytter inn i en leid bolig.
Forskerne brukte en skala som vurderer livshendelser i stresspoeng, fra 1 til 100. Å miste partneren sin er regnet som maksimalt stressende, 100 poeng. Å miste jobben gir 47 poeng.
Å flytte utgjør 20 stresspoeng. Huskjøpere tar ofte opp et stort huslån, det gir 37 poeng. Samlivsbrudd er beregnet til 73 stresspoeng.
Huslån og skilsmisse henger ofte sammen med flytting. Derfor øker det stresset totalt sett.
Hyppig flytting kan gi kronisk stress
De som flytter ofte, blir mest stresset.
Blir de boende i boligen i lengre tid, så synker stressnivået.
De som bor i kommunale boliger, blir aller mest stresset av å flytte. Studien vår viser at de mest sårbare trenger stabile boforhold, skriver forskerne i studien.
De som flytter for ofte, kan utvikle kronisk stress og helseproblemer, sier Cheung i et intervju med radiokanalen RNZ i New Zealand.
Likevel er de som selv leier bolig, mindre utsatt for stress ved hyppigere flyttinger.
Forsker William Cheung tror det handler om at leietakere ikke er så knyttet til boligen sin og at de er forberedt på at de må flytte.
Han råder dem som er på flyttefot, til å forberede seg på at flytting innebærer stress.
Kortvarig stress er greit
– Vi må akseptere at stress er en naturlig del av omstillingene vi opplever i livet. Stress hører med når du flytter. Hvis du er forberedt, rammer det deg ikke like hardt, sier Cheung i radiointervjuet.
Dessuten er det noen som tåler stress og omstillinger bedre enn andre, skriver forskerne i studien fra New Zealand.
Folk som tåler stress godt, må oppleve mye stress før de blir plaget av det. De som er sårbare for stress, trenger bare en liten mengde før det slår ut på psyken eller kroppen.
Ifølge Per Einar Binder, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, kan stress være bra for oss.
– Det å oppleve kortvarig stress er ikke farlig. Det er veldig naturlig og faktisk, det å ha noe kortvarig stress betyr at vi har utfordringer, og det lærer vi av, har han sagt i et intervju med forskning.no.
– Vi er avhengige av stress, det er en del av det å leve, sa Binder.
Det er først når du ikke klarer å stresse ned igjen at det blir farlig.
Om stresset blir kronisk, kan negative følelser bli vekket, og du kan bli deprimert.
Referanse:
Ka Shing William Cheung og Daniel Wong: Measuring the Stress of Moving Homes: Evidence from the New Zealand Integrated Data Infrastructure. Urban Science, oktober 2022.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
