Elinor Ostrom er en av vinnerne av årets nobelpris i økonomi. Jan Åge Riseth ved Norut har brukt Ostroms økonomiske tenkning i sin forskning på reindrift.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nobelprisen i økonomi 2009
Amerikanerne Elinor Ostrom (76) og Oliver E. Williamson (77) deler nobelprisen i økonomi for 2009.
Statsviteren Ostrom er den første kvinne som mottar nobelprisen i økonomi.
Ostrom er Arthur F. Bentley Professor of Political Science og professor ved School of Public and Environmental Affairs ved Indiana University, samt tilknyttet Center for the Study of Institutional Diversity, Arizona State University.
Williamson er Edgar F. Kaiser Professor Emeritus of Business, Economics and Law og Professor of the Graduate School, begge ved University of California, Berkeley.
Prisen overrekkes i Stockholm 10. desember.
Viktige bokutgivelser
Ostrom, E.: “Governing the Commons: The Evolution of Institutions for Collective Action” (1990).
Williamson, O. E.: “Markets and Hierarchies” (1975).
Williamson, O. E.: “The Economic Institutions of Capitalism” (1998).
Seniorforsker Jan Åge Riseth ved Norut Tromsø har hatt nobelprisvinner i økonomi 2009 Elinor Ostrom som foreleser og seminarleder ved Indiana University i Bloomington, USA.
Elinor Ostrom har fått prisen for sitt arbeid med økonomisk og politisk tenkning om ressursbruk i fellesskap.
Fellesressurser er ressurser som brukes av flere, men hvor hver persons forbruk begrenser andres bruksmuligheter. Eksempler på dette er fiskebestander, beiteland, skog og grunnvannsreservoar.
Elinor Ostrom (Photo: Courtesy of Indiana University)
Det er vanlig å tenke at fellesressurser er dårlig forvaltet og enten bør privatiseres eller styres strengt av det offentlige. Ostrom har forsket på en tredje mulighet: at brukerne styrer ressursene selv.
Gjennom mange empiriske studier fra hele verden har Ostrom og medarbeiderne hennes dokumentert at fellesressurser svært ofte er godt og langsiktig forvaltet av brukerne selv. Dette skjer fordi brukerne lager regler og overvåkingsmekanismer som sikrer akseptable forhold for alle.
Et inkluderende arbeidsjern
Jan Åge Riseth opplevde Elinor Ostrom som foreleser og seminarleder i 1996, da han hadde et halvt års forskningsopphold ved Indiana University i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid innen naturressursøkonomi.
- Hun var et arbeidsjern, men blid, omgjengelig og inkluderende. Hun startet etter sigende arbeidsdagen kl. 04 om morgenen og sto på lenge, bare avbrutt av en høneblund. Hvor lenge hun holdt det gående utover kvelden vet jeg ikke, jeg hadde familien med og arbeidet “bare” normal arbeidsdag.
- Hun og mannen har ikke egne barn, men de hadde stor omsorg for oss forskerstudenter. Vi leverte korte oppgaver til henne hver mandag kveld, og onsdag morgen fikk vi dem i retur med kommentarer, husker Riseth.
- Jeg kan ikke si at vi ble nære kjente, men vi hadde jevnlig korte faglige samtaler som var svært verdifulle for meg som doktorgradsstudent. Vi har holdt kontakten siden. I fjor høst ble hun utnevnt til æresdoktor ved NTNU, og da ba hun arrangøren om at jeg og noen andre ble invitert med på seminar og formell middag.
Ingen typisk pensjonist
Sist gang Riseth hadde kontakt med Elinor Ostrom var i juni i år, da han deltok på en konferanse for forskere innenfor fagtradisjonen hun har grunnlagt på Indiana University.
- Elinor Ostrom jobber fremdeles som professor i en alder av 76 år, men har overlatt den daglige ledelsen av forskningsenheten til yngre kolleger. Hennes suksess som forsker skyldes ikke bare stor innsats og arbeidskapasitet, men også enestående nettverksbygging, mener Jan Åge Riseth.
Nerd eller ikke, professor Ostrom er neppe typen til å bruke prispengene til å spe på pensjonen og lene seg tilbake i godstolen med kryssord og håndarbeid.
Hele verden som forskningsfelt
Ostroms forskning er foreløpig ikke er så godt kjent her i Skandinavia, utenfor kretsen av spesielt interesserte. Riseth forteller at forskningen er høyst relevant også for de store utfordringene verden står overfor i klima- og miljøspørsmålene.
- Elinor Ostroms forskning bygger på vanlige folk sine premisser, gjerne folk i den tredje verden.
Annonse
- Det er typisk at hun har studenter fra et stort antall land og har hele verden som forskningsfelt. Hun har kombinert empiriske analyser og teoriutvikling på en usedvanlig kreativ måte. Elinor Ostrom er en svært verdig vinner, konkluderer Riseth.
Ressurser og reindrift
Seniorforsker Jan Åge Riseth, Norut Tromsø
Rett før pristildelingen ble kjent i høst ga Jan Åge Riseth ut en bok om reindrift som bygger nettopp på Ostroms økonomiske tenkning.
- Ostrom har gjennom sin forskning vist at fiskeressurser, vanningssystemer og beiteområder kan forvaltes ansvarlig av et fellesskap av mennesker, uten inngrep fra myndighetene. Disse teoriene har jeg brukt når jeg har sett på utviklingen av reindriften nord og sør i Norge i perioden 1960-1990, forteller Riseth.
Mens reintallet i Trøndelag var stabilt i denne perioden, økte reintallet på Finnmarksvidda kraftig. I sin bok peker Riseth på mulige forklaringer på de store forskjellene på forvaltningen av beiteressursene i sør og nord, og hvordan dette kunne skje med samme statlige forvaltningspolitikk.
