– Hvordan kunne vi rammes av en så dyptgående krise uten at det ble ropt varsku?

– Hvordan kunne så mange økonomer ta feil? Hvorfor så man ikke utviklingstrekkene og at kjeden av begivenheter kunne få så store globale ringvirkninger, spurte næringsminister Trond Giske på NHHs konferanse “Livet etter krisen”.

– Vi har de senere år sett eksempler på økonomisk politikk som har vært velment, men som ikke har fungert riktig. Jeg tenker på eget parti og motkonjunkturpolitikken på 70- tallet. Men tenk også på kredittliberaliseringen på 80-tallet som ikke ble fulgt opp i
skattepolitikken, sa Giske.

NHH-professor Øystein Thøgersen mener finanskrisen nå er over.

– Resesjonen er over! Kredittmarkedene er stabilisert. Aksjemarkedene er kommet opp igjen for lenge siden.

– Men fremtiden har likevel skjær i sjøen. Fremtiden er heterogen, sa Thøgersen, og mente med det at det vil være stor forskjell på hvordan ulike land vil komme seg ut av nedgangskonjunkturen.

Kina i spissen

Ifølge Thøgersen er det de såkalte emerging markets-landene med mest orden i
sysakene som kommer til å klare seg best, med Kina i spissen.

Thøgersen advarte mot at den økonomiske politikken som har vært ført kan bidra til neste overoppheting, og henviste med det til en lederartikkel i Financial Times nylig.

– Det er en reell mulighet at den hyperaktive politikken vi ser skaper neste krise. Det vi gjør er nødvendig, men det skaper sannsynligvis neste krise, sa han.

Krise, omstilling og vekst er et femårig forsknings-, undervisnings-, formidlings- og rådgivningsprogram i regi av NHH, SNF og AFF. Målet er å belyse finanskrisen på en slik måte at man står sterkere rustet til å kunne takle fremtidige nedgangskonjunkturer.

Ledigheten bekymrer

Også sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities mente at de politiske tiltakene som har blitt iverksatt har vært absolutt nødvendige.

– Det har vært knust mange egg for å lage den omeletten vi nå står og steker. Vi har aldri før sett så store tiltak i finanspolitikken. Gudene må vite hvor vi hadde vært uten disse tiltakene, sa han.

– Bidragene fra myndighetene har vært ekstremt viktige. En takk til dem. De handlet når de måtte og som de aldri før har gjort.

Bunnen av resesjonen var i februar 2009, ifølge Andreassen. Det som bekymrer nå er arbeidsledighetstallene.

– Det er utrolig å se på lønnsinntektene til amerikanske husholdninger. Privat forbruk falt mer enn noen gang siden 40-tallet. Det tallet hadde vært forferdelig, hadde det ikke vært for myndighetene.

Om Norges situasjon mener Andreassen at finanskrisen var en nødvendig korreksjon, men at vi faktisk har tjent på den internasjonale nedgangen fordi vår nettoeksport har steget. Spørsmålet nå er hvordan den økonomiske politikken skal utformes.

Forbløffende bra

– Norge har klart seg forbløffende bra. Det er en kombinasjon av flaks, nasjonal egenart og politikken som har vært ført. Det er ikke sånn at vi er immune neste gang noe skjer. Vi er veldig internasjonalt sårbare, hevdet professor Victor D. Norman.

– ’If it ain’t broke, dont fix it’ er et veldig bra uttrykk. Helt til du spør hva som er grunnen til at det ikke er noe i veien med bilen min. Nemlig det at jeg sender den på service hele tiden, sa Norman.