Debatten om formuesskatten blusser opp med ujevne mellomrom. Årets debatt oppstod da milliardær Stein Erik Hagen varslet utflagging til Sveits for å slippe unna den norske formuesskatten.

Overfor TV 2 hevdet Hagen blant annet at den rødgrønne regjeringens endringer av regelverket har ført til en tredobling av formuesskatten for enkelte, og at det ikke var til å leve med.

Hagen har fått mye kritikk for flytteutspillet fra ulike hold, ikke minst fra den politiske venstresiden. Men han har mange meningsfeller i kampen mot formuesskatten både i politikk og næringsliv.

Vil bli nullskatteytere

Professor emeritus og skatteekspert Terje Hansen ved Institutt for foretaksøkonomi ved NHH mener derimot at avvikling av formuesskatten er lite gjennomtenkt.

– Mange av motstanderne argumenterer med at formuesskatt på såkalt arbeidende kapital tapper bedriftene for kapital. Med arbeidende kapital menes i praksis aksjer, og jeg vil tro at så mye som 95 prosent av de superrikes virkelige formue er plassert nettopp i aksjer, sier Hansen, og fortsetter:

– En avvikling av formuesskatt på aksjer ville i realiteten bety at de fleste av disse superrike ville bli noe nær nullskatteytere. Felles for denne gruppen er nemlig at de knapt har skattepliktige inntekter.

Ødeleggende for skattemoralen

Hansen trekker frem 2006-ligningen for Stein Erik Hagens barn som eksempel.

Caroline Marie, Carl Erik og Nina Camilla Hagen stod i 2006 oppført med formue på 2,55 milliarder kroner hver. På grunn av formuesskatten måtte de ut med cirka 15,4 millioner kroner hver i skatt.

Uten formuesskatten ville de ha sluppet betraktelig lettere. Ifølge ligningsopplysningene hadde nemlig Nina Camilla en inntekt på 26 425 kroner det året. Carl Eriks inntekt var på 457 kroner, mens Caroline Marie ikke hadde inntekt i det hele tatt.

– Jeg er i utgangspunktet ingen stor tilhenger av denne ligningsformen. Men om formuesskatten på aksjer blir fjernet og storparten av de aller rikeste i praksis blir nullskatteytere, vil det være ødeleggende for den alminnelige skattemoralen, advarer økonomiprofessoren.

Tåkeleggende polarisering

Fremfor å avvikle formuesskatten mener Terje Hansen at deler av regelverket må justeres.

– Problemet er at debatten om temaet er blitt kraftig polarisert og er preget av mangel på kunnskap og direkte feil. Konsekvensen er at svakheter ved selve ligningsformen kommer i bakgrunnen, sier han.

Ett eksempel på tåkelegging er den politiske venstresidens kraftige fokus på skatteskjerpelser for de superrike. For når det kommer til belastning i forhold til virkelig formue er det andre som blir rammet langt hardere av formuesskatten enn de aller rikeste.

– Konfiskatorisk

Så sent som i januar 2008 presenterte Hansen en analyse av skattebelastningen for de 30 rikeste personene i Hordaland og Sogn og Fjordane i 2006. Konklusjonen var at samlet skatt på formue og inntekt i snitt utgjorde 0,2 prosent av disses virkelig formue.

– Mer enn 500 000 pensjonister lignes i henhold til den såkalte skattebegrensningsregelen. En enslig pensjonist i denne gruppen med mer enn 540 000 kroner i formue hadde i 2006 en marginal formuesskattesats på bankinnskudd på 2,2 prosent, altså 11 ganger gjennomsnittssatsen for de superrike.

– I tillegg måtte pensjonisten ut med 55 prosent i inntektsskatt på renter av bankinnskudd, konstaterer Hansen.

I 2007 ble den maksimale formuesskattesatsen for denne gruppen redusert fra 2,2 til 1,93 prosent, men samtidig ble grensebeløpet redusert fra kr 540 000 til kr 470 000, slik at flere rammes.

– Man skulle tro at ethvert politisk parti som er opptatt av å ha et rettferdig skattesystem ville arbeide for å lempe på en slik konfiskatorisk beskatning av bankinnskudd fremfor å fokusere på å avvikle en symbolsk beskatning av de superrike, sier NHH-professoren med adresse til høyre i det politiske landskapet.

Farlige feil

Samtidig frykter Hansen at mange politikere som argumenterer for avvikling av formuesskatten på aksjer mangler kunnskap om skattesystemet. Dermed er de lett å manipulere for lobbyistene, og bidrar til ytterligere polarisering og tåkelegging.

– Vi er i øyeblikket midt i en valgkamp, og formuesskatten er en sensitiv sak. I en slik situasjon kan feil informasjon være svært uheldig, sier han.

Hansens kroneksempel er NHOs utspill mot formuesskatten nylig. Organisasjonen gikk inn i debatten for å vise hvordan små bedrifter blir rammet av formuesskatten og brukte en familieeid bedrift i Bergen som eksempel.

Problemet var at Terje Hansen fort kunne fastslå at NHO hadde gjort grove feil da de beregnet aksjonærenes formuesskatt. Korrekt sum i det aktuelle tilfellet var 17 100 kroner, ikke 123 000, som NHO hevdet.

– De brukte feil verdsettelsesmetode for å beregne hva likningsverdien ble. Det er så elementært at det er skremmende at NHOs eksperter kan ta så feil, uttalte Hansen til TV 2.

Ingen dokumentasjon

– Dette er ikke første gang NHO har gått til angrep på formuesskatten med eksempler som enkelt har latt seg tilbakevise med en gjennomgang av ligningen til aksjonærene som blir trukket frem, understreker Hansen.

– Sommeren 2000 sa for eksempel familieeierne i Hennig-Olsen Is til DN at storparten av et utbytteuttak på 2,2 millioner kroner for underskuddsåret 1999 gikk med til å betale formuesskatt.

– NHO kastet seg på og brukte eksempelet i et angrep på formuesskatten. Men en gjennomgang av ligningen viste at aksjonærene til sammen kun hadde betalt 70 000 kroner i formuesskatt.

– Så langt har jeg til gode å se NHO dokumentere påstandene sine om hvordan formuesskatten rammer bedrifter. Og at organisasjonen argumenterer basert på opplysninger de burde forstå er feilaktige stiller jeg meg meget kritisk til, sier Terje Hansen.

Foreslår justeringer

Fremfor å arbeide for å avvikle formuesskatten på aksjer mener NHH-professoren NHO burde være mer opptatt av å endre formuesbeskatningen av ikke-børsnoterte aksjer.

Hansen mener dagens regelverk er åpenbart urimelig, og trenger justeringer.

– Ved fastsettelse av ligningsverdien for ikke-børsnoterte aksjer er gjennomgående eiendeler forsiktig vurdert, gjerne med 10 til 50 prosent av virkelig verdi. Det finnes imidlertid viktige unntak, forklarer han.

– Finansielle eiendeler som børsnoterte aksjer, obligasjoner og lignende verdsettes til 100 prosent av virkelig verdi. For ikke-børsnoterte aksjeselskaper, som i hovedsak har denne typen eiendeler, blir konsekvensen at ligningsverdien for aksjene blir svært høy.

– Urimelig og urettferdig

I eiendomsselskaper som eier utleieeiendommer vil situasjonen bli en annen.

– Med de nye reglene som gjelder for verdsettelse av utleieeiendommer vil ligningsverdien for eiendommene svare til 30-50 prosent av virkelig verdi av eiendommene. Har selskapet netto gjeld som svarer til 50 prosent av virkelig verdi på eiendommen blir følgelig ligningsverdien for aksjene null, konstaterer Hansen.

– Forskjellen i regelverket for fastsettelse av ligningsverdien for ikke-børsnoterte aksjer i et eiendomsselskap som investerer i utleieeiendommer, og et selskap som investerer i børsnoterte aksjer og obligasjoner er åpenbart urimelig og urettferdig ved at det favoriseres visse typer virksomhet, eksempelvis eiendomsselskaper.

Han foreslår en regelendring slik at eiendeler som børsnoterte aksjer, obligasjoner og lignende, blir verdsatt til 50 prosent av virkelig verdi ved fastsettelse av ligningsverdien for ikke-børsnoterte aksjer.

– Videre burde det kun gis fradag for 50 prosent av gjeld. I så fall ville vi få en mer lik formuesbeskatning av aksjer i selskaper som investerer i eiendom og selskaper som investerer i børsnoterte aksjer og obligasjoner, sier Hansen.

Politisk ufordøyelig

Professoren er likevel ikke særlig optimistisk i forhold til justeringsforslagets levedyktighet på politisk nivå.

– Jeg antar at dette forslaget ville ha problemer med å få politisk gjennomslag fordi man frykter en tilsvarende reduksjon av gjeldsfradraget for personlige skattytere.

– Subsidiært vil jeg derfor foreslå at netto finansielle eiendeler – altså børsnoterte aksjer pluss obligasjoner og lignende minus gjeld – teller med 50 prosent ved beregning av formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer.

– Hvis gjelden overstiger summen av nevnte finansielle eiendeler, kommer den overskytende gjelden i sin helhet til fradrag i andre eiendeler, konkluderer han.