Når markedsverdier på aksjer svinger er det flere forhold som spiller inn. Blant annet regnskapstall.

I sin doktorgradsavhandling har Leif Atle Beisland sett nærmere på sammenhengen mellom regnskapsinformasjon og aksjepriser.

- Det er flere forhold som innvirker på aksjeprisen, for eksempel rentenivå og oljepriser. Jeg har gjennom statistiske tester sett på hvordan regnskapsinformasjon alene innvirker på aksjepriser, sier Beisland.

Den statistiske graden av sammenheng mellom regnskapsinformasjon og aksjepriser betegnes i forskningen som verdirelevans.

Fra investors ståsted

Regnskapsinformasjon er interessant for flere ulike interessenter. Både kreditorer, banker og samfunnet har interesse i ulike selskapers regnskapsinformasjon. Beisland har valgt å se på regnskapsinformasjonen fra investorenes ståsted.

Beisland mener at en rekke funn i undersøkelsen er aktuelle for både akademikere og profesjonelle investorer som jobber med verdivurdering av selskaper.

For eksempel vil man ved å dele opp regnskapsinformasjonen lettere kunne avdekke hvorvidt et underskudd likevel kan ha positiv påvirkning på aksjeverdiene i selskapet.

Nye funn

- Tidligere har man i hovedsak sett på den totale regnskapsinformasjonen og dens innvirkning på aksjeprisene, sier Beisland.

- Ved å dele regnskapsinformasjonen opp i for eksempel kontantstrøm og periodiseringer som avskrivninger og endringer i arbeidskapital, vil man kunne få avdekket mer relevant informasjon som igjen kan si noe mer eksakt om aksjeverdiene.

Det er også en forskjell på hvilke type selskap man ønsker å gjøre en verdivurdering av. Beisland finner at regnskapsinformasjonens sammenheng med aksjeverdier er noe høyere for tradisjonelle fremfor kunnskapsintensive bedrifter. 

Forskjellen kan for en stor del tilskrives en større grad av midlertidige inntekts- og kostnadselementer i kunnskapsintensive bedrifter enn i tradisjonelle industribedrifter.

Nye regler endrer sammenhenger

I 2005 begynte børsnoterte selskaper å rapportere etter International Financial Reporting Standards (IFRS) i stedet for etter norske regnskapsregler.

Beisland har analysert konsekvensene av dette skiftet, og flere av funnene er relatert til innføringen av nytt regnskapssystem.

Han finner at sammenhengen mellom bokført egenkapital og markedspriser på aksjer har økt etter innføringen av det internasjonale rapporteringssystemet. Mens sammenhengen mellom resultat og aksjeprisendringer har blitt redusert.

Med de nye regnskapsreglene finner man raskere frem til den informasjonen som er relatert til aksjepriser.

Tidsforskyvning

Likevel vil det alltid være en tidsforskyvning mellom regnskapsinformasjonen og de virkelige verdiene i selskapet.

- Hvis vi ser dette i forhold til dagens finanskrise for eksempel, ser vi at flere selskaper rapporterer gode regnskapstall fra 2008, mens aksjeprisene faller. Normalt vil jo gode regnskapstall gi stigende aksjekurs.

- Det vil uansett være en tidsforskyvning i forhold til regnskapsinformasjonen. Men med de nye regnskapsreglene blir denne tidsforskyvningen kortet ned noe, forklarer Beisland.

Det nye regnskapssystemet gjenspeiler også bedre de immaterielle verdiene i et selskap, ifølge Beisland.

Utgifter til for eksempel forskning og utvikling blir i større grad enn før bokført som investeringer.

Investorer vil dermed kunne se at slike utgifter er en investering som vil kunne gi resultater i fremtiden. De nye reglene gjenspeiler bedre selskapets virkelige verdier siden de ikke bare tar inn mer markedsverdier i regnskapet (”fair values”) men også i større grad avdekker de immaterielle verdiene selskapet er i besittelse av.

Referanse:

Leif Atle Beisland disputerte ved NHH 13. mars med avhandlingen “Essays on the value Relevance of Accounting Information”.