Det er seniorrådgiver Arne S. Andersen i Statistisk sentralbyrå (SSB) som har gjort analysen, publisert i Samfunnsspeilet.

Analysen viser at husholdninger med lav inntekt ofte bruker mer penger enn de har i inntekt. Det er først og fremst husholdninger med minst to sysselsatte personer som har et forbruk som er større enn inntekten.

Resultatene kan tyde på at levestandarden til lavinntektsgruppen kan være undervurdert, dersom man kun baserer beregningene på inntekt. 

Betydelig merforbruk

Merforbruket, det vil si forskjellen mellom forbruk og inntekt, varierer etter husholdningstype.

Mens lavinntektshusholdninger der ingen var i arbeid hadde et merforbruk på 18 000 kroner i året, hadde husholdninger med minst én sysselsatt et merforbruk på 80 000 kroner.

Husholdninger med minst to sysselsatte brukte over 100.000 kroner mer enn de hadde i inntekt.

Det lave merforbruket i husholdninger uten sysselsatte skyldes i noen grad en overrepresentasjon av pensjonister og unge under 30 år.

- Det lave merforbruket forklares nesten helt av studielån og overføringer fra foreldre, naturligvis først og fremst til de unge. Når det gjelder husholdninger med minst to sysselsatte, forklarer studielån og overføringer fra foreldre 26 000 kroner av merforbruket, sier Andersen.

Ikke etter læreboka

I teorien skal forbruket være lik inntekten minus sparing. Høyere forbruk enn inntekt betyr ifølge lærebøkene at forbruket er lånefinansiert, eller at man bruker av formuen.

Men i realiteten kan det være mange andre grunner til avviket mellom registrert inntekt og forbruk enn opptak av lån eller sparing.

Andersen har sett på andre datakilder for å undersøke om avvik mellom yrkesaktivitet i intervjutidspunktet og inntektsåret kan forklare merforbruket.

Disse viste at lavinntektshusholdningene med to sysselsatte til sammen var yrkesaktive i nesten 17 måneder, hvorav 12 måneder var på heltid.

– Dermed kan det store merforbruket neppe forklares med at det var ”normal” sysselsetting i regnskapsperioden for forbruksundersøkelsen mens sysselsettingen resten av året var lav, og forbruket dermed var høyere i undersøkelsesperioden, forklarer Andersen.

Mangelfull inntektsregistrering

Mulige forklaringer på merforbruk er studielån, overføringer fra foreldre, lån og bruk av formue, og manglende samsvar mellom situasjonen i inntektsåret og situasjonen på tidspunktet for registreringen av forbruksutgifter.

Andre mulige forklaringer på de store forskjellene på forbruk og inntekt kan også være mangler i registreringen av inntekt og forbruk.

- Og siden forbruksutgiften er høyere enn inntekten etter skatt og en vanligvis antar at forbruksundersøkelsen i noen grad undervurderer forbruket, tyder analysen på svakheter ved registrert inntekt, utdyper Andersen.

Undervurdert levestandard

Analysen viser altså at levestandarden til lavinntektsgruppen kan være undervurdert dersom man kun baserer seg på inntekt.

Ved å se på forbruksutgifter får man et vesentlig mindre dramatisk bilde av forskjeller i levestandard, enn om en kun så på inntekt etter skatt.

– Tas det i tillegg hensyn til husholdningsstørrelse og -sammensetning ved å regne inntekt og forbruk per forbruksenhet, blir forbruket enda nærmere gjennomsnittet for alle husholdninger, presiserer han.

Les hele artikkelen i SSB-tidsskriftet Samfunnsspeilet.