Norges Banks modeller tar ikke nok høyde for makttunge fagforeninger eller menigmanns begrensede evne til å forutse fremtidens økonomi, mener samfunnsøkonom Krisztina Molnár.
NorgesHandelshøyskole
Torgeir UbergNærlandJournalist, NHH
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Et sentralt trekk ved norsk økonomi, som det burde tas mer høyde for, er at selv om sentralbankens økonomiske prognoser er nøyaktige, så er konsumentenes og næringslivslederes egne beregninger dårlige og unøyaktige, forteller Molnár.
Hun er forsker ved Norges handelshøyskole (NHH).
Samfunnsøkonomen har vært medlem av ekspertgruppen Norges Bank Watch 2008, som har utarbeidet en årlig evaluering av pengepolitikken. Arbeidet ble initiert av Handelshøyskolen BI, og finansiert av Finansdepartementet.
Formålet med rapporten er å evaluere Norges Banks pengepolitikk, samt foreslå fremtidige endringer.
Troverdig sentralbank
Molnár mener norsk pengepolitikk i all hovedsak er velfungerende, og at Norges Bank i stor grad har lykkes i å holde den norske økonomien stabil. Samtidig er det rom for forbedringer.
- Norges Bank har lykkes veldig godt i å fremstå som en tydelig og åpen reguleringsinstans, hvor offentligheten kan kikke dem i kortene.
- Denne åpenheten gir Norges Bank høy troverdighet og legitimitet, når fremtidens økonomiske utsikter spås eller renten justeres, forteller forskeren.
- Troverdigheten og legitimiteten som Norges Bank nyter, er veldig viktig for norsk økonomi. Når Norges Bank sender ut økonomiske signaler, for eksempel når de spår nedgangstider, er det helt vesentlig at folk tar dem seriøst og orienterer seg etter signalene.
- Tillitsforholdet mellom Norges Bank og de andre aktørene i norsk økonomi, gjør at det blir mulig å føre en forutsigbar pengepolitikk som igjen sikrer økonomisk stabilitet.
Tunge fagforeninger
Selv har Molnár spesielt analysert de pengepolitiske modellene som Norges Bank bruker til å lage prognoser på den fremtidige økonomien.
Hun fastholder at modellene som Norges Bank bruker, er svært sofistikerte og at de har gitt gode og nøyaktige fremtidsprognoser.
Like fullt er det trekk ved norsk økonomi og samfunn som hun mener at modellene ikke har tatt tilstrekkelig høyde for.
- I Norge står fagforeningene ekstremt sterkt, og utgjør alene en betydelig maktfaktor i norsk økonomi. Fagforeningenes makt blir spesielt tydelig under lønnsforhandlingene.
- For å unngå destabilisering av økonomien og inflasjon, er det helt vesentlig at fagforeningene har en god forståelse av de generelle økonomiske fremtidsutsiktene, og at lønnskravene er i tråd med den økonomiske utviklingen, forklarer forskeren.
Molnar som selv kommer fra det tidligere kommunistiske Ungarn, har ikke noe udelt fordelaktig syn på sterke fagforeninger, men argumenterer for at fagforeningene i norsk kontekst er en viktig faktor i sikringen av lønnstagernes rettigheter.
Annonse
Åpenhet og diskusjon
Hun påpeker videre at selv om pengepolitikken som Norges Bank fører er åpen og tydelig for andre økonomiske aktører, bør det være ett mål i enda større grad å gjøre pengepolitikk til gjenstand for offentlig debatt og diskusjon.
- En vellykket pengepolitikk som sikrer fremtidig økonomisk stabilitet, er avhengig av at de forskjellige økonomiske aktørene har innsikt i og forståelse av de økonomiske prosessene som ligger til grunn for pengepolitikken.
- Samtidig er Norges Bank tjent med å forstå hvordan de andre aktørene tenker, kommenterer hun.
- Pengepolitikk burde derfor aktualiseres i det offentlige ordskiftet. Her har både akademikere og journalister et ansvar, fastslår Molnár.
Watch-rapporten er en uavhengig og ekstern evaluering av Norges Banks pengepolitikk gjennom det siste året. Norges Bank Watch 2008 er utarbeidet av økonomene Steinar Juel, Krisztina Molnár og Knut Røed.