Professor Eirik Vatne ved Norges handelshøyskole har de siste årene fulgt norske foretak som vokser fort - de såkalte gasellene.

Det er bedrifter som oppnår en doblet omsetning i løpet av en fireårsperiode.

Gasellene regnes som viktige bærebjelker for framtidens næringsliv, og er en målestokk på en dynamisk, regional økonomi.

Myndigheter i de fleste land satser derfor på å bedre vekstmulighetene for slike foretak.

Flest gaseller rundt byene

Før finanskrisen vokste det frem mange gaseller på Sør- og Vestlandet. I tiden etter krisen oppstod det flest hurtig-voksende tiltak i Oslo-regionen. De fleste av disse produserte informasjons- og kommunikasjonstjenester.

Det viser seg at det er få foretak som opplever kontinuerlig vekst over lang tid.

– Forskjellene i veksttakt mellom etablerte og nyetablerte foretak forsvinner etter ganske få år. Det innebærer at de yngste gasellene flater ut i vekst etter hvert som de når en størrelse som er mer på linje med de etablerte foretakene.

Videre finnes det hurtigvoksende foretak i alle regioner. Relativt sett vokser det likevel frem flere foretak rundt de store byene enn i periferien.

– Kun en liten del av vekstforetakene er forskningsbasert eller tilknyttet kunnskapsparker.

Det er flere årsaker til at et foretak ekspanderer hurtig. Noen lykkes fordi de har utviklet unike produkter eller tjenester som treffer markedet.

– Andre har vært spesielt dyktige til å utvikle en fleksibel og endringsvillig organisasjon som hurtig kan komme opp med innovative løsninger. Andre har bare hatt flaks og har vært på rett sted til rett tid, sier Vatne.

Lite teknologisk innovasjon

Vatne har også kartlagt hvordan denne typen foretak utvikler ny kunnskap og hvilke kvaliteter ved foretaket som ligger bak veksten.

– Evnen til å forstå kundenes spesifikke behov samt tilpasse produkter og tjenester til disse behovene er veldig viktig.

Unike evner til utvikling av nye produkter eller produksjonsprosesser (produkt- og prosessinnovasjoner), blir derimot ikke fremhevet som spesielt viktige årsaker til den hurtige veksten. Dette gjelder for industriforetak så vel som for tjeneste-produsenter.

Ifølge Vatne må hurtigvoksende foretak ha «state of the art» produkter, altså det ypperste av produkter, og gode evner til å implementere ny kunnskap i foretaket.

Det som riktignok skiller dem fra konkurrentene, er deres evner til å forstå markedet og til kontinuerlig å tilpasse produkter og tjenester til kunders behov. De gjelder alt fra utvikling av nye servicefunksjoner tilpasset produktet til å finne nye kanaler for distribusjon.

– Kundefokus og utvikling av tjenester er ofte viktigere enn teknologisk innovasjon, påpeker Vatne.

I den grad disse foretakene fokuserer på teknologisk innovasjon, er det først og fremst nye måter å produsere tjenester og produkter som blir prioritert, viser studien.

Overflødig forskning?

Et av regjeringens mål er å trekke næringslivet og kunnskapsmiljøene enda sterkere inn i innovasjonssamarbeidet. Visjonen er at Norge skal bli et av verdens mest nyskapende land.

– Vil du si at forskningsmiljøene er overflødige for veksten i disse foretakene?

– Det er alltid nyanser. Men tendensen er at gasellene heller lærer og utvikler ny kunnskap i dialog med andre partnere enn utdannings- og FoU-miljøene.

– Jeg tror dessuten det er for mye fokus på at forskning og utvikling av høyteknologi er det som gir bedriftene vekst. For flertallet av foretakene som vokser fort er organisasjons- og tjenesteinnovasjon langt viktigere enn teknologisk innovasjon.

Vatne understreker at næringsaktiviteten likevel i høy grad er kunnskapsbasert, selv om foretakene ikke driver formell forskning og utvikling, eller i liten grad samarbeider med utdannings- og forskningsinstitusjoner.

– Kunnskapsutviklingen skjer heller i tett dialog med kunder og leverandører, gjennom profesjonelle nettverk og ved hurtig adopsjon av ny teknologi og nye organisasjonsformer.

– Hvordan kan dine forskningsfunn være viktige for politikerne?

– Nok en gang er det viktig å påpeke at tjenestesektoren er en viktig del av norsk økonomi og at leveranser av tjenester også er koblet til industriell produksjon – også i olje og gassaktiviteter.

– Kunnskap om brukeres behov og markeders endringer er derfor viktig. Hvordan foretakene skal tilpasse seg disse endringene krever ny kunnskap, innovative tiltak og nye tjenesteprodukter.

Ifølge Vatne vet vi altså relativt mye om teknologisk innovasjon, noe som også slår ut i at forsknings- og innovasjonspolitikken i all hovedsak er innrettet mot teknologifeltet. Vi vet langt mindre om organisasjons- og tjenesteinnovasjon.

– Vi trenger innovasjonspolitiske tiltak som kan hjelpe fram denne type innovasjoner i norske foretak. En større satsning på dette feltet både i nærings-, forsknings- og innovasjonspolitikken etterlyses.

Spesielt nyskapende

Prosjektet gikk over en femårsperiode (2006–11) med støtte fra i Norges forskningsråd.

Vatne valgte seg gasellene fordi veksten antas å være båret frem av unike kunnskaper i foretaket og spesielle evner til nyskaping. Hvordan foregår egentlig kunnskapsutviklingen på disse arbeidsplassene, var et av hovedspørsmålene.

Studien er basert på rundt 130 000 norske aksjeselskaper i perioden 1998 til 2010. Rundt fire prosent av disse oppnådde gasellestatus. Nesten 400 ledere svarte på spørreskjema for å kartlegge vekststrategier og konkurransefortrinn.

Det gjaldt alt fra næringer innen handel, bygg og industri til hotell og restaurant samt kunnskapsbaserte tjenester som informasjon, kommunikasjon og eiendomsdrift.

– Bortsett fra Dagens Næringslivs årlige kåringer av gaseller, vet vi forbausende lite om denne typen hurtigvoksende foretak, sier Vatne.

Lenke:

Prosjektet «Regional vekst, nyskaping og læring»