Slik vil Hansen justere skattesystemet
Økonomiprofessor Terje Hansen foreslår en justering av skattesystemet for å sikre et enklere og mer forståelig system og for å gjøre skattesystemet mer rettferdig. Hans forslag til justering av skattesystemet er som følger:
? Økt eiendomsskatt - Som de fleste økonomer mener Terje Hansen at eiendomsskatten bør økes. Han forutsetter at det etableres et mer rettferdig takseringssystem for fast eiendom.
? Redusert marginalskatt på lønnsinntekter - Skattesystemet rammer i særdeleshet lønnsmottakere med høye lønnsinntekter og stimulerer til tilpasninger, eksempelvis ved at ansatte med høye lønnsinntekter går over fra å være ansatte til å selge sine tjenester som næringsdrivende til sin tidligere arbeidsgiver.
Derved kan de redusere sin marginalskatt vesentlig.
I tillegg sparer den tidligere arbeidsgiveren arbeidsgiveravgift, som på lønnsinntekter ut over 970 000 kroner er 26,6 prosent. Slike tilpasninger, som er fullt lovlige, undergraver skattemoralen. Hansen går derfor inn for at maksimal marginalskatt på lønnsinntekter reduseres til 48 prosent. Samtidig bør økningen i arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter ut over 970 000 kroner avvikles.
? Flat skatt på aksjeinntekter - Fra og med 2006 innføres den såkalte aksjonærmodellen for beskatning av aksjeinntekter. Etter Hansens vurderinger er dette en særdeles komplisert beskattningsmodell, som er vanskelig å forstå for den alminnelige skatteyter.
Han går istedenfor inn for en modell med en flat skatt på 14 prosent på aksjeutbytte og aksjegevinster. Han antar at denne skattemodellen vil gi større skatteinntekter for det offentlige enn det aksjonærmodellen vil gi.
? Avvikling av arveavgiften - De som betaler arveavgift i Norge, er i praksis gjennomsnittsnordmannen som arver sine foreldre. Dette er en særdeles usosial skatteform: De som arver mye, betaler lite mens de som arver lite, betaler mye, relativt sett. Arveavgiften burde derfor avskaffes. Provenyeffekten av en avvikling av arveavgiften er relativt begrenset.
? Reduksjon av formuesskatten - De som særlig rammes av formuesbeskatningen i Norge, er pensjonister med sparemidler plassert i bankinnskudd. Grunnen til dette er at bankinnskudd verdsettes til 100 prosent ved formuesligningen, mens eiendeler som eksempelvis fast eiendom og ikke-børsnoterte aksjer typisk verdsettes til 10-30 prosent av markedsverdi. Hansen går derfor inn for at det gis en rabatt på 50 prosent ved formuesligningen for bankinnskudd og andre eiendeler som verdsettes til 100 prosent.